For generell informasjon, se artikkelen om fastlegens rolle ved kreft.

Fastlegens rolle i forebygging av gynekologisk kreft

Fastlegen må kjenne til forekomst, risikofaktorer inkludert livsstilsfaktorer og miljøfaktorer ved alle typer gynekologisk kreft.

Fastlegen må kjenne til screeningsprogram for livmorhalskreft, betydningen av HPV for livmorhalskreft og vaksinasjon mot HPV.

Fastlegen bør også ha kunnskap om arvelighet og kreft i forhold til noen typer gynekologisk kreft, for eksempel ovarialkreft. Fastlegen bør også ha kunnskap om kreft hos innvandrere; at noen typer kreft har økt forekomst hos noen befolkningsgrupper.

Fastlegen må kjenne til håndtering av blødningsforstyrrelser i klimakterium og i peri/post menopause.

Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp for gynekologisk kreft

Fastlegene har hovedansvaret for screening for livmorhalskreft ved å ta celleprøver/HPV prøver etter retningslinjene angitt i flytskjema for HPV-screening (fhi.no).

Ved mistanke om livmorhalskreft skal pasienten henvises videre til gynekolog/gynekologisk avdeling, se diagnoseveileder for livmorhalskreft.

Ved mistanke om livmorkreft følges diagnoseveileder for livmorkreft.

Ved mistanke om eggstokkreft følges diagnoseveileder for eggstokkreft.

Pakkeforløp

• Eggstokkreft – pakkeforløp
• Livmorhalskreft – pakkeforløp
• Livmorkreft – pakkeforløp

Fastlegens rolle for gynekologiske kreftpasienter som mottar tumorrettet behandling

Fastlegens rolle i denne fasen vil variere, alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten, og må kommunisere med sykehuset når fastlegen har intervenert i behandlingen.

Fastlegen kan være en støtte og behandle angst, depresjon og andre psykiske plager. Fastlegen kan også bidra til å ivareta berørte familiemedlemmer, og samarbeide med hjemmetjeneste og sykehus der dette er aktuelt. Legen som stiller indikasjon for sykemelding, resepter og videre henvisninger og undersøkelser, gjør dette arbeidet. For pasienter som behandles langvarig (>8 uker) på sykehus/poliklinisk og hos fastlege parallelt, ivaretas sykemelding av fastlege når dette er hensiktsmessig for pasienten. I forbindelse med behandling på sykehus, f.eks. innleggelser og operasjoner, skriver sykehuslegen sykemelding – om nødvendig helt fram til første kontroll hos fastlege. Tidspunkt for kontrollen angis i epikrisen. Pasienten får ansvar for å bestille kontrolltimen.

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no, PDF)

Epikrisen skal gi informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på. Spesielt er dette viktig under og etter immunterapi.

Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften. Se førerkortveilederen. Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.

Fastlegens rolle for pasienter som er i kontrollopplegg etter gynekologisk kreftbehandling

Handlingsprogrammene anbefaler at kontroll etter gynekologisk kreft skjer i regi av spesialisthelsetjenesten enten på sykehus eller hos avtalespesialist, se følgende:

• Livmorkreft, se kapittel 1.6
• Endometriehyperplasi, andre premaligne forandringer og metaplasier i endometriet
• Eggstokkreft, se kapittel 3.10
• Sjelden (ikke epitelial) ovarialcancer, se kapittel 4.4
• Borderline ovarialtumor, se kapittel 5.11
• Livmorhalskreft, se kapittel 6.18
• Premaligne lidelser i cervix uteri, se kapittel 7.4
• Vulvacancer, se kapittel 8.14
• Vulvar intraepitelial neoplasi, se kapittel 9.14
• Trofoblastsykdom, se kap 10.11

Fastlegen vil med stor sannsynlighet ha kontakt med pasienten i denne tiden, dels på grunn av henvendelser for annen sykdom, dels på grunn av plager og spørsmål angående kreftsykdommen.

Fastlegens rolle for pasienter som har avsluttet oppfølging for gynekologisk kreft i spesialisthelsetjenesten

Kontroller på sykehus etter gynekologisk kreft skjer gjennom flere år og er for noen livslang. Dette gjelder særlig pasienter med høy mortalitet og kronisk kreft. Andre gynekologiske kreftpasienter blir kreftfri og avslutter oppfølging i spesialisthelsetjenesten. For de pasientene dette gjelder, er fastlegene viktig i den videre medisinske oppfølgingen.

• Avdekke og behandle sykdom oppstått i forbindelse med behandling
• Følge opp seneskader etter behandling, inkludert nevropati, utmattelse
• Følge opp at pasienten fortsetter i aktuelle screeningsprogram (livmorhals)
• Følge opp vaksinering (HPV)
• Bistå i rehabilitering og oppmuntre til egentrening
• Bistå i eventuelle sykemelding/friskmeldingsprosess
• Fange opp symptomer på tilbakefall og /eller spredning

Se eget avsnitt om oppfølging av kreftoverlevere i den generelle artikkelen om fastlegens rolle ved kreft, samt rapporten om seneffekter etter kreftbehandling (PDF).

Fastlegens rolle ved tilbakefall og spredning av gynekologisk kreft

Fastlegen må være oppmerksom på symptomer og tegn oms kan indikere tilbakefall og spredning av gynekologisk kreft. Symptomene kan være mange og er ulike avhengig av hvilken gynekologisk kreft pasienten opprinnelig hadde. Det bør være lav terskel for billeddiagnostikk ved nyoppståtte symptomer hos pasienter som er tidligere behandlet for gynekologisk kreft.

Fastlegens håndtering må tilpasses pasientens situasjon i kreftforløpet. For pasienter som er under oppfølging på sykehuset, kontaktes avdelingen der oppfølgingen foregår. Dersom pasienten har avsluttet oppfølging på sykehus, henvises pasienten tilbake til sykehuset

Fastlegens arbeid med palliasjon og omsorg ved livets slutt for pasienter med gynekologisk kreft

Gynekologiske kreftpasienter som har utbredte metastaser og er i en ikke-kurable situasjon, mottar ofte behandling for dette på sykehus, dels for symptomlindring, dels for livsforlengende behandling og dels på grunn av livstruende komplikasjoner.

Parallelt følges pasienten av fastlege og øvrig kommunal helse og omsorgstjeneste og eventuell palliative sentre. For fastlegen er det i denne fasten viktig å kjenne til symptomer knyttet til alvorlige komplikasjoner ved gynekologisk kreft, som i all hovedsak er den samme som ved annen utbredt kreftsykdom. Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må for øvrig tilpasses den enkeltes kliniske situasjon.

Se også eget handlingsprogram om palliasjon i kreftomsorgen.