Mistanke om Legionella-infeksjon:
Legionellapneumoni (Legionærsykdom) forårsakes hyppigst av Legionella pneumophila serogruppe 1. Sjeldnere kan L. pneumophila serogruppe 4, 6 eventuelt andre serogrupper være opphav til legionellapneumoni. Hos immunsupprimerte pasienter kan også andre Legionella-arter være årsak til pneumoni, bla. L. micdadei,L. dumoffii og L. longbeachae.   

Pontiacfeber er en mildere, influnsaliknende sykdom som forårsakes av Legionella species.

Nedre luftveisprøver til dyrkning og PCR-undersøkelse:

Bronkial skyllevæske, Indusert sputum, Ekspektorat.

Evt. annet materiale fra nedre luftveier; f.eks. pleuravæske, lungeautopsi.

Urin (Urin uten tilsetning, Borsyreurin) til påvisning av Legionella pneumophila serogruppe 1 antigen.

Serum til Legionella-serologi.

Nedre luftveisprøve til:

Legionella DNA (PCR-undersøkelse)

Legionella dyrkning

Urin til:

L. pneumophila serogruppe 1 antigen

Serum til:

Legionella-serologi (Sendeprøve til Stavanger universitetssykehus)

 Legionella DNA og Legionella dyrkning:

• Legionella species forårsaker vanligvis pneumoni, som kan være alvorlig
• Pontiac-feber er en influensaliknende febersykdom uten pneumoni
• Legionella pneumophila kan gi sykdom hos immunfriske. Andre Legionella sp. vil vanligvis gi sykdom kun hos immunsupprimerte individer      
• L. pneumophila er ansvarlig for ca 85 % av rapporterte tilfelle av Legionella-infeksjon
• De resterende tilfellene er særlig knyttet til L. micdadei, L. bozemanii, L. dumoffii og L. longbeachae
• L. pneumophila inndeles i 15 serogrupper; det er hyppigst serogruppe 1, dernest serogruppe 4 og 6, som forårsaker sykdom

 Legionella antigen (urin):

• Positiv test indikerer infeksjon med Legionella pneumophila serogruppe 1.
• Testen vil være negativ ved infeksjon med andre serogrupper av L. pneumophila og ved infeksjon med andre Legionella-arter
• Et negativt svar utelukker derfor ikke legionellainfeksjon.

Legionella serologi:

• Serologi har ingen plass i diagnostikk ved akutt legionellapneumoni, men kan være nyttig bl a ved kartlegging av utbrudd med L. pneumophila. Serologisk undersøkelse bør alltid baseres på titerstigning i serumpar. Som ved annen serologi kan uspesifikke reaksjoner forekomme. Antistoffresponsen (titerstigning) kan ta lang tid (ca 3-6 uker).

Funn av bakterier innen slekten Legionella er nominativt meldepliktig til MSIS.

Legionella antigentest (urin, hurtigtest):

• Merk at testen kun påviser antigen fra Legionella pneumophila serogruppe 1. De viktigste serogruppene av Legionella pneumophila som gir sykdom er serogruppe 1 (80-90%), dernest serogruppe 2-10 og 14.
• Utskillelse av antigen kan persistere i opptil ett år etter infeksjon med Legionella pneumophila serogruppe 1. 
• Legionellainfeksjon vil ikke kunne utelukkes på basis av en negativ urinantigentest alene. Det bør sendes nedre luftveismateriale til Legionella DNA og Legionella dyrkning.

Smittekilder:

• L. pnerumophila og de fleste andre Legionella-arter finnes i vann, gjerne i biofilm i vannsystemer, og smitter som luftsmitte via aerosoler.
• L. longbeachae finnes naturlig i jord, smitte har vært rapportert fra bl. a plantejord. 

• https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/legionellose/#diagnostikk