Urinretensjon
Sist oppdatert: 06.10.2025
Mer informasjon
Utgiver: Asker og Bærum legevakt
Versjon: 1.0
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Generelt
- Redusert evne til å tømme urinblæren
- Tenk urinretensjon hos generelt urolige pasienter uten annen, åpenbar årsak. Spesielt hos pasienter med nedsatt evne til verbal kommunikasjon (afasi, demens etc.)
Årsaker
- Infeksjoner: UVI, Prostatitt, uretritt mm.
- Obstruksjoner: Blødninger i urinveiene, urolithiasis, BPH, forandringer etter operasjoner etc.
- Medikamentutløst: antipsykotika, NSAID, Opioider, antidepressiva og flere andre
- Nevrologiske årsaker: diabetisk polynevropati, MS, apoplexia cerebri, spinal sykdom
Klinikk
- Vannlatingstrang
- Smerter i nedre abdomen
- Motorisk uro
Undersøkelser
- Undersøkelse av abdomen med perkusjon og palpasjon
- Ultralyd abdomen for en visuell bedømning av urinblærens fyllingsgrad. Det er ikke nødvendig med en eksakt måling av volumen
- Undersøkelse med ultralyd er en legeoppgave og skal alltid gjennomføres før en eventuell katerisering
Supplerende undersøkelser
- U-stix
- Temperatur og CRP
Tiltak
- Innleggelse av urinkateter - engangskateter eller silikonkateter. Vurderes av legevaktslege først før eventuelle tiltak gjennomføres
- Innleggelse av blærekateter
- Har pasienten allerede innlagt kateter, skal dette skiftes og ikke skylles grunnet infeksjonsrisiko
- Alt av urin kan tømmes i èn omgang, det er ikke nødvendig å ta pauser underveis i tømmingen. Tidligere ble det anbefalt partiell tømming med inntil 750 mL ad gangen, da man tenkte at rask dekompresjon av urinblæren økte risiko for komplikasjoner (hematuri/hypotensjon), men dette har man i nyere tid gått bort ifra. Dersom pasienten blir uvel underveis i tømmingen, bør man uansett ta en pause. Dokumenter urinmengde og utseende. Kilde: Oslo legevakt Metodebok
