Sink, P

Sink er et essensielt spormetall med mange forskjellige funksjoner i organismen (1-3). Flere hundre enzymer og transkripsjonsfaktorer inneholder sink, ofte i strukturelt stabiliserende sink-fingre. Sink er nødvendig for cellevekst og differensiering og for normal thyroideahormon-funksjon. Sinkmangel kan føre til redusert sårtilheling, økt infeksjonstendens, veksthemming, hudmanifestasjoner og nedsatt smakssans. Acrodermatitis enterohepatica er en sjelden, autosomalt recessiv arvelig tilstand hvor et defekt transportprotein fører til mangelfull absorpsjon av sink.

Sink finnes i de fleste matvarer, særlig i rødt kjøtt og i fisk, i hovedsak proteinbundet. Absorpsjon fra tarmen krever at fordøyelsesenzymer først frigjør metallet. Av et daglig inntak på ca. 10 mg sink absorberes omtrent halvparten. Hvis det er lite sink i kosten, blir en større andel absorbert. Absorpsjonen hemmes ved bruk av jerntabletter, men også av kobber, bly, kalsium, fosfat, fytat og plantefiber. I leveren inkorporeres sink i enzymer og andre proteiner. Sink er i plasma bundet til albumin (80%) og alfa-2-makroglobulin. Konsentrasjonen av sink i serum faller ved akuttfasereaksjoner, ved lavt albuminnivå og etter måltid. Sink utskilles i feces og urin. Ved brannskader kan sink tapes via eksudatet.

Sink er toksisk i store doser. Høyt sink-inntak fører til redusert opptak av kobber og jern og kan gi sinkindusert anemi og skade på sentralnervesystemet. Innånding av sinkoksid-røyk, f.eks. ved sveising på galvanisert metall, kan føre til sinkfeber, en kortvarig influensalignende tilstand.

Mistanke om sinkmangel, f.eks. ved dårlig sårtilheling, eksem, brannskader, nedsatt smakssans, malnutrisjon, malabsorpsjon, redusert vekst hos barn og unge eller mulig acrodermatitis enteropathica. Kontroll ved behandling med penicillamin, ved langvarig parenteral ernæring eller ved hemodialyse. Mistanke om sinkforgiftning.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Spesialrør for spormetaller må anvendes. Hemolyse må unngås.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Angitt referanseområde er basert på massespektrometrisk måling av s-sink i serum hos 287 friske personer (aldersspenn 18-69 år, gj.sn. 31 år) i Bergensområdet.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.

Lave verdier uten reell sinkmangel kan sees ved akuttfasereaksjon og ved lave nivå av albumin eller alfa-2-makroglobulin.

Lave verdier som ikke er relatert til dette, kan være uttrykk for sinkmangel. Sinkmangel kan også forekomme uten at serum-sink er nedsatt.

Høye verdier kan skyldes unormal eksponering eller forgiftning. 

Feilkilder: Hemolyse gir falsk forhøyet resultat fordi sink-konsentrasjonen i erytrocytter er ca. 10 ganger høyere enn i plasma. Falskt høye verdier kan også skyldes forurensing eller bruk av feil prøvetakingsutstyr.