Analyser

Apolipoprotein B

Sist oppdatert: 03.12.2025
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 1.1
Foreslå endringer/gi kommentarer

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
S-apolipoprotein B bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter en alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. 

 

Prøvemateriale

Serum 

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Holdbarhet

5 dager i romtemperatur.

7 dager i kjøleskap.

 

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Arendal

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Apolipoprotein B-100 (apoB) er det kvantitativt dominerende apolipoproteinet i LDL-partiklene, som transporterer kolesterol fra lever til perifert vev (se omtalen av s-LDL-kolesterol). Det er bare ett apoB-molekyl per LDL-partikkel. Kosentrasjonen av s-apoB blir dermed et godt estimat for antall sirkulerende LDL-partikler.

 

Små tette LDL-partikler oppfattes som mer aterogene enn store fluffy LDL-partikler. Et høyt forholdstall mellom apoB/LDL-kolesterol indikerer små tette LDL partikler, mens et lavt forholdstall indikerer store fluffy LDL-partikler.

 

Apolipoprotein B-100 dannes i leveren og blir bygget inn i VLDL-partikler, som i sirkulasjonen blir omdannet til LDL-partikler. Målingen medbestemmer både apolipoprotein B-100 og kylomikronenes apolipoprotein B-48 som er produsert i tarmen. Men i prøve tatt fastende vil s-apolipoprotein B være et godt uttrykk for konsentrasjonen av LDL-partikler.  Apolipoprotein B er, på samme måte som LDL og tota-kolesterol, positivt korrelert med risiko for utvikling av arteriosklerotisk hjerte-karsykdom.

Indikasjoner 

S-apoB er vist å predikere kardiovaskulær risiko like bra som s-LDL-kolesterol. Hos enkelte kan imidlertid LDL underestimere risiko (f eks ved diabetes, overvekt, metabolsk syndrom, høyt trigylseridnivå eller ved svært lave LDL-nivåer), og ApoB vil i flere tilfeller gi et mer presist risikobilde (1).

Referanseområder 

Kvinner og menn:0,50 – 1,30 g/L

Analytisk og biologisk variasjon 

Oppgis på forespørsel.

Tolkning 

Det er en lineær sammenheng mellom s-apolipoprotein B og risiko for hjerte-karsykdom, på samme måte som for sammenhengen mellom LDL-kolesterol og hjerte-karsykdom.  Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom er det svært viktig å kartlegge den globale risiko der det tas hensyn til forekomst av prematur hjerte-karsykdom i slekten, blodtrykk, blodglukose, alder, kjønn og sentrale livsstilsfaktorer som røyking,  kosthold, fysisk aktivitet og bruk av alkohol.

 

Høye verdier av s-apolipoprotein B er assosiert med uheldige kostvaner, som høyt inntak av fett, særlig mettet fett. Sekundære hyperlipoproteinemier kan også gi høye verdier og forekommer ved hypotyreose, visse nyresykdommer, og bruk av ulike medikamenter som for eksempel HIV-proteasehemmere. Høye verdier sees ved familiær hyperkolesterolemi og hos pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi. Høye verdier kan også ses hos enkelte personer som benytter slankedietter med høyt inntak av mettet fett. 
 
Lave verdier kan sees bl.a. ved faste, malabsorpsjon av ulike årsaker, de fleste kreftformer med systemisk affeksjon, alvorlig leverskade, hypertyreose og ved medfødt hypo- eller abetalipoproteinemi.