Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum.

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Holdbarhet

• Serum:7 døgn
• Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Ferritin er et stort, multimert protein (MW ca. 450 kDa) med et sentralt hulrom hvor det kan deponeres inntil 4500 Fe(III)-atomer. Hovedoppgaven er å lagre jernatomer som ikke umiddelbart utnyttes funksjonelt i syntese av hemoglobin, enzymer, o.l. Hos friske personer uten akuttfase-reaksjon er konsentrasjonen av ferritin i plasma  tilnærmet proporsjonal med størrelsen på kroppens jernlagre, som for det meste er lagret i ferritin i makrofager og hepatocytter.

En viss andel av intracellulært ferritin, proporsjonalt med totalmengden, blir normalt glykosylert og utskilt til plasma hvor det sirkulerer med en halveringstid på ca. 50 timer. Ikke-glykosylert ferritin finnes også i plasma, men med mye kortere halveringstid.

Diagnostikk av jernmangel, jernoverskudd og kontroll av behandling med hhv. jerntilskudd og venesectio. Observasjon over tid for å skille mellom primær og sekundær hyperferritinemi. Ved mistanke om sjeldne genetiske sykdommer som f.eks. katarakt-hyperferritinemisyndrom hos barn og unge med katarakt, og enkelte nevrodgenerative sykdommer. Eventuelt som markør for å bedømme og monitorere inflammatorisk aktivitet ved revmatiske og andre kroniske sykdommer, og som celleskademarkør ved hepatitt, særlig akutt alkoholhepatitt.

Ved tvil, se ev. også SSHFs referansepersentiler for barn/ungdom nederst på siden.

Tilgjengelig ved forespørsel

Lave verdier (< ca 15 µg/L) er et tegn på jernmangel uavhengig av alder, kjønn og klinisk status. Konsentrasjoner mellom 15 og 30 µg/L er forenlig med små jernlagre og utelukker ikke jernmangel. Ved oppstart av jernbehandling stiger ferritin ofte raskt for så å falle noe igjen.

Konsentrasjonen av ferritin stiger ved aktiv prosess (akutt-fase) og det er ofte nyttig å vurdere ferritin sammen med CRP, selv om konsentrasjonen av disse proteinene varierer med noe ulik kinetikk i løpet av en inflammatorisk prosess (ferritin langsommere endringer enn CRP).

Høye verdier ses ved jernoverskudd forårsaket av hereditær hemokromatose, transfusjonssiderose etter langvarig behandling med blodtransfusjoner og langvarig, overdrevet peroralt eller parenteralt jerntilskudd. I tillegg kan en rekke inflammatoriske sykdommer gi høye verdier (< 1000 µg/L).

En del hematologiske sykdommer som leukemi, lymfom, sideroblastanemi, aplastisk anemi, myelodysplastiske syndromer og hemolyse kan også gi høye verdier. Svært høye verdier (> 10 000 µg/L) kan også ses ved visse autoinflammatoriske tilstander (Stills sykdom, juvenil idiopatisk artritt, hemofagocytisk lymfohistiocytose, makrofag aktiveringssyndrom). Det er også beskrevet meget sjeldne mutasjoner i ferritin-genene som kan påvirke ferritinkonsentrasjonen i plasma.

For interaktive referansekurver, prøv gjerne Anylite, velg Dashboard, og søk "Ferritin". Velg metode/instrument. SSHF bruker Roche. Tilbakemeldinger til thomas.hundhausen@sshf.no