Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering.

Prøvevolum

0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Albumin utgjør omkring 60% av proteinet i plasma. Det produseres i levercellene, ca. 12–25 g pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager; det meste blir nedbrutt av endotelceller. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer og andre lipider, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80% av det kolloidosmotiske trykket i plasma som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker, faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under 20 g/L.

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel p-kalsium.

OBS endret analysemetode og referansegrenser fra 12.1.26 

Tilgjengelig på forespørsel

Høye verdiersees ved akutt dehydrering.

Lave verdierforekommer ved en rekke tilstander:

• Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfase-respons.
• Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
• Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
• Økt tap: Glomerulonefritt, preeklampsi, proteintapende tarmsykdommer og brannskade.
• Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-albumin med 3–15% (1).

Metodeforskjeller

Fra 12.1.26 byttet SSHF analysemetode fra bromkresolgrønt (BCG) til bromkresolpurpur (BCP). Endringen medførte endret nivå og referansegrenser. BCP måler i gjennomsnitt 15% lavere enn BCG, med størst forskjell (opp til 30%) i nivåer <30 g/L. Dersom albumin inngår i studier, kan det være aktuelt å beregne BCG-verdi for å sammenlikne med prøver tatt før overgangen. Ta i så fall kontakt med laboratoriet.