Antimüllerhormon (AMH) er et glykoprotein som tilhører TGF-β-superfamilien (transforming growth factor beta).

Hormonet initierer tilbakedannelse av de Müllerske ganger hos guttefostre, og produseres i umodne sertoliceller fra uke 8 i fosterstadiet frem til det nedreguleres ved androgenproduksjon i puberteten.

Hos kvinner produseres AMH i granulosacellene hovedsaklig i preantrale og antrale follikler i ovariene fra fødsel til menopause. Verdiene øker i puberteten og faller så sakte frem mot menopause. AMH-verdi synes å korrelere med antallet primordiale follikler og reflekterer rekruttering av follikler til videre modning. AMH kan derfor benyttes som et mål på ovarialreserve, og har i tillegg verdi som predikator for ovariell respons på IVF-behandling. Imidlertid gir AMH-verdi lite informasjon om oocyttkvalitet, og kvinner med lav verdi kan bli gravide.

Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har ofte et serum AMH-nivå som ligger høyere enn hos andre kvinner.

Studier har vist at AMH kan være lavere under pågående bruk av kombinasjons-p-piller enn hos kvinner som ikke bruker p-piller. Et år etter avsluttet p-pillebruk er AMH-nivået normalisert.

Antimüllerhormon kan gi en indikasjon på ovarial eggreserve, men en kan ikke vurdere fertilitet eller sannsynliggjøre mulighet for å bli gravid ut fra måling av AMH alene. Analyse av AMH kan brukes til å predikere ovarial respons på hormonstimulering i forbindelse med assistert befruktning (IVF-behandling).

AMH kan i noen tilfeller erstatte ultralydundersøkelse av ovariemorfologi i forbindelse med diagnostikk av polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Merk at grenseverdiene for slik bruk er forskjellige fra referansegrensene. 

Hos gutter kan AMH være en markør for funksjon av umodne sertoliceller, og benyttes av barneleger i vurdering av barn med ikke-palpable testikler og ved tilstander med avvikende kjønnsutvikling.

Referanseområder barn

Merk at AMH ikke kan brukes til utredning av PCOS i aldersgruppen 12-19 år (Teede et.al.).

Tilgjengelig ved forespørsel

Den store fordelen ved å bestemme AMH i serum er at konsentrasjonen er uavhengig av hvor i menstruasjonssyklus prøven tas, i motsetning til FSH (Dewailly (2014)). Likedan er AMH-konsentrasjonen lite påvirket av livsstilsfaktorer og etnisitet. 

AMH-konsentrasjon bør ikke måles/vektlegges under pågående hormonbehandling (p-pillebruk mfl.), dette vil ofte gi for lave verdier.

P-AMH-verdi er assosiert med oocyttavkastning etter ovarial stimulering. Kvinner med lav p-AMH bør trolig stimuleres med høyere gonadotropindoser for bedre ovariell respons.

Høye verdier kan sees hos kvinner med PCOS.

AMH i serum (også fra navlestreng) kan brukes for å differensiere mellom anorchi (lav eller ikke målbar konsentrasjon) og cryptorchidisme (høy konsentrasjon) hos nyfødte uten palpable testes.