Bendelorminfeksjon (taeniasis)

Bendelormene (cestodene) med mennesket som hovedvert, er ikke lenger endemisk i Norge, med unntak av Dibothriocephalus latus, tidligere kalt Diphyllobotrium latum. De gir få eller ingen plager, men ubehag eller perianal kløe ved kvittering av bevegelige bendelorm-ledd eller hele ormer. Smitte ved inntak av rått eller underbehandlet kjøtt eller fisk, evt. aksidentell inntak av infiserte insekter.

Bendelormene er vanligvis kun et problem om mennesket tilfeldigvis blir blindvert for larvestadiene etter inntak av egg, f.eks. i form av cysticerkose etter inntak av Taenia solium-egg eller ekinokokkose som begge omtales i egne kapitler.

Direkte påvisning vha. mikroskopi eller PCR av feces. Antiparasittær behandling varierer mellom utløsende agens, men er rimelig ukomplisert.

Taeniasis 

• Taeniasis skyldes enten grisebendelorm, Taenia solium, eller oksebendelorm, T. saginata.
• T. solium kan gi cysticerkose ved inntak av egg ved autoinfeksjon, laboratoriesmitte eller inntak av forurenset mat.
• Det finnes flere andre Taenia spp. som en sjelden gang kan gi human sjukdom pga. vevslarvestadier i hjerne, øyne og subkutis, sk. coenorosis.

Fiskebendelorm

• Fiskebendelorm, Dibothriocephalus latus, var vanlig der man spiser rå eller underbehandlet ferskvannsfisk, inkl. i Norge, men er nå sjelden.
• Den største humane bendelormen og kan bli opptil 10 meter. Relativt vanlig i Finland. Vevscystene drepes raskt ved koking eller frysing.

Hymenolepis

• Hymenolepis (Vampirolepis) nana (dvergbendelorm) eller H.diminuta (rottebendelorm).
• Dvergbendelorm vanligst og sees i Norge hos migranter, spesielt barn. Mennesket bli smittet ved aksidentelt inntak av infiserte artropoder (insekter og leddyr) eller med vann, mat, leker og hender som vehikler. Mennesket utvikler gastrointestinal infeksjon som hos smågnagere. Autoinfeksjon mulig. H. nana er den vanligste bendelorminfeksjonen og finnes verden over. Ofte asymptomatisk.

Som regel asymptomatisk eller beskjedne mageplager. Ufarlige sjukdomer så lenge man unngår inntak av egg og utvikling av larver i vev, cysticerkose. 

Eosinofili er vanlig ved hymenolepiasis, mulig ved fiskebendelorm, men ellers uvanlig.

Mikrobiologi: 

• Påvisning av egg, proglottider eller orm i fæces. Taenia-egg er morfologisk identiske. Mikroskopi av proglottider kan skille mellom T. solium og saginata.
• Helmint-multiplex-PCR inkluderer H. nana, D. latus og Taenia spp., men skiller ikke mellom T. solium og saginata.
• Mikrobiom-underøkelse eller spesifikk PCR i avføring for Taenia sp., som skiller mellom T. solium og saginata, Statens Serum Institut.

Serologisk undersøkelse lite aktuelt for påvisning av intestinal sjukdom, men cysticerkose-serologi kan vurderes før oppstart behandling av intestinal T. solium-infeksjon.

Niklosamid (Yomesan^®) dreper scolex ved taeniasis, mens Prazikvantel (Biltricide^®) ikke dreper scolex, og bendelormen kan regenerere.

Medikamentvalg, doseringsregimer og kontroll

1° = førstevalg, osv.

*x/7: x = antall dager/7 dager, dvs. per uke