Denguefeber

Skyldes Denguevirus (flavivirusfamilien) som har 4 serotyper som alle kan gi lignende sykdomsbilde. Infeksjon med én bestemt serotype gir immunitet kun mot denne, men ikke mot de øvrige 3 (ingen kryssimmunitet). Ved sekundærinfeksjon (med en ny serotype) kan forløpet kompliseres av alvorlig denguefeber (paradoksal immunrespons). En sjelden gang kan også en primærinfeksjon få et alvorlig forløp med for eksempel encefalitt.

Overføres med mygg, vanligvis Aedes aegypti, i tropiske og subtropiske deler av verden. I Norge kun importtilfeller, hovedsakelig fra SØ-Asia, Indiske subkontinent, Karibia og Brasil.

Klassisk dengue feber

Ses ved primærinfeksjon, og er også det vanligste forløpet ved sekundærinfeksjon. Inkubasjonstid: 3-7 (-14) dager. Akutt feber, hodepine, myalgi, artralgi, retroorbital smerte, nedsatt matlyst og av og oppkast/diaré. Når temperaturen synker (rundt 5. sykdomsdag) tilkommer hos >50 % av pasientene et makulopapulært (ofte kløende) utslett på trunkus og ekstremitetene. Utslettet kan etterhvert konfluere og dekke det meste av hudflaten med unntak av enkelte møntstore områder med normalfarget hud ("white islands in red sea").

Mild/moderat leukopeni og trombocytopeni, samt mild/moderat økte levertransaminaser. Positiv stasetest hos ca halvparten (se nedenfor).

Langvarig post-infeksiøs tretthet/asteni/depresjon er ikke uvanlig.

Alvorlig dengue (tidligere kalt dengue hemoragisk feber/dengue sjokksyndrom)

Ses nesten utelukkende ved sekundærinfeksjon. Startsymptomene er som ved primærinfeksjon, men etter 3-7 dager (ofte samtidig med at temperaturen og trombocytter faller) får pasienten tegn til kapillær lekkasje (pleuravæske, ascites, ansiktsødem, Hb-økning >20 %). I alvorlige tilfeller også blodtrykksfall, sjokk og blødninger i hud og slimhinner. Ofte uttalt trombocytopeni samt betydelig økte levertransaminaser. Positiv stasetest hos nesten alle (se nedenfor).

Blodprøver

Dengue Duo® hurtigtest (infeksjonsmedisinsk laboratorium) Hurtigtester og fargemetoder (Hurtigtester) kan detektere NS1-antigen og IgM/IgG antistoffer. NS1-antigen påvises tidlig (sykdomsdag 1-6) og blir deretter negativ. IgM antistoffer detekteres etter 5-7 dag, og forsvinner i løpet av 2-3 måneder. IgG antistoffer kan detekteres etter ytterligere noen dager og kan påvises i lang tid etter infeksjon. Ved sekundærinfeksjon detekteres både IgM og IgG antistoffer tidlig i sykdomsforløpet, men IgM er ofte svak.

Denguevirus IgM, IgG og NS1-antigen (utføres ved MIKA). Dersom pasienten har hatt en annen flavivirusinfeksjon tidligere som for eksempel zikavirus (viktig differensialdiagnose ved feber og utslett) eller er vaksinert mot gulfeber, japansk encefalitt eller TBE, kan IgG-responsen mot dette viruset bli reaktiv og mistolkes som aktuell infeksjon (kryssreagerende antistoff).

Dengue virus RNA PCR utføres ved MIKA, er aktuelt i tidlig sykdomsfase, særlig i kompliserte tilfeller, og kan utføres på serum, EDTA-plasma og CSF. Skiller mellom ulike DENV serotyper. Ved klinisk dårlig pasient og behov for rask avklaring kan man sende EDTA fullblod til multiplex PCR (Global Fever Panel), men først etter konferering med vakthavende virolog eller mikrobiolog (MIKA, Ullevål)

Stasetest

En bltr-mansjett festes på overarmen og blåses opp til midt mellom diastolisk og systolisk bltr. Etter 5 minutter slippes luften ut, og man teller antall petekkier i albuebøjen. Ved >20 petekier per 2.5 x 2.5 cm er testen positiv. Ca 50 % av pasientene med klassisk denguefeber har positiv stasetest; >90 % ved alvorlig denguefeber.

Pasienter med klassisk denguefeber kan ofte håndteres poliklinisk, men må informeres om faren for akutt forverring etter noen dager. Telefonkontakt etter ca. 3 dager må avtales for alle, og pasienter med mer uttalte laboratorieavvik (betydelig trombocytopeni og høye transaminaser) bør også komme til laboratoriekontroll etter ca. 1 uke.

Ved alvorlig denguefeber må pasienten innlegges og ev. overføres til intensivavdeling for væsketerapi, plasmaekspander, O2, ev. blodtransfusjon. Ingen anerkjent effekt av steroider, antivirale medikamenter eller immunglobuliner. NSAIDs og ASA er kontraindisert pga blødningsfare.

Basale smitteverntiltak. Smitter ikke mellom mennesker.

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.