Kobalamin, Vitamin B12

Sist oppdatert: 11.04.2024
Akkreditert: Ja, ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.9
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Holdbarhet

  • Serum: 5 døgn
  • Li- Heparinplasma: 24 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Vitamin B12, kobalamin, er produsert av jordbakterier og finnes kun i animalsk mat. Et kosthold helt uten eller med kun små mengder kjøtt og fisk er derfor assosiert med kobalaminmangel. Kobalamin er en kofaktor i kun to intracellulære reaksjoner: remetylering av homocystein til metionin, der folat er metyldonor og omdanning av metylmalonyl-koenzym A til suksinyl-koenzym A. Kobalaminstatus kan derfor bedømmes ved to metabolske markører i blodet: plasma homocystein (tHcy) og serum metylmalonat (MMA).

 

En lav pH i magesekken er nødvendig for å frigjøre kobalamin fra maten og nedsatt syreproduksjon gir derfor økt risiko for kobalaminmangel. Ved høye perorale doser kobalamin (1-2 mg) kan kobalamin passivt tas opp i proximale del av tynntarmen. For et aktivt opptak i terminale del av ileum er intrinisk faktor, produsert av magesekkens parietalceller, nødvendig. Antistoff mot intrinsisk faktor eller mot parietalcellene gir kobalaminmangel og pernisiøs anemi. Bakteriell overvekst i tynntarmen kan føre til malabsorbsjon av kobalamin. I plasma er 10-20 % av kobalamin bundet til transportproteinet transkobalamin, som leverer kobalamin til cellene, mens resten er bundet til transportproteinet haptokorrin. Hovedandelen av kroppens kobalaminlager finnes i lever og noe mindre i nyrene.

 

Mangel på kobalamin fører til en redusert omdanning av homocystein til metionin og opphopning av 5-metyltetrahydrofolat, som er metabolsk inaktivt ved kobalaminmangel og som derfor lekker ut i plasma og gir en falsk høy serum folatkonsentrasjon. Ved kobalaminsubstitusjon vil 5-metyltetrahydrofolat igjen gå intracellulært og serum folatnivået kan derfor reduseres etter oppstart av kobalamin behandling. Mangel på kobalamin og/eller folat fører til hypometylering av DNA og genomisk instabilitet. Det gir også defekt DNA-syntese, som blant annet resulterer i megaloblastiske forandringer i beinmargen og anemi med økt erytrocytt-MCV. I inntil 40 % av tilfeller med kobalaminmangel finner man imidlertid kun nevrologiske symptomer uten hematologiske tegn.

 

Moderat kobalaminmangel er hyppig hos gravide og hos spedbarn som eksklusivt ammes. Hos spedbarn er kobalaminmangel assosiert med forsinket psykomotorisk utvikling, spisevansker og obstipasjon.

Indikasjoner 

  • Mistanke om kobalaminmangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager hos voksne: Polynevropati, myelopati, depresjon, demens. Utredning av anemi.
  • Mistanke om kobalaminmangel hos gravide.
  • Mistanke om kobalaminmangel som årsak til forsinket utvikling, nevrologiske symptomer, spisevansker og obstipasjon hos spedbarn.

Referanseområder 

Referanseområder

0 < 1 år

100-840 pmol/L

1 < 2 år

200-1150 pmol/L

2-7 år

225-1240 pmol/L

8-11 år

185-950 pmol/L

12-14 år

150-820 pmol/L

≥ 15 år

150-700 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier

Forekommer ved behandling med kobalamin, ved flere kreftsykdommer, bl.a. leukemier og hepatomer, primær polycytemi, og ved levercelleskade. Det kan også foreligge en funksjonell intracellulær kobalaminmangel til tross for høye serumverdier, for eksempel ved alkoholisk levercirrhose. Ved ekstremt høye verdier ( > 800-1000 pmol/L) hos ikke-substituerte voksne pasienter bør pasienten utredes med tanke på myeloproliferativ sykdom, spesielt kronisk myelogen leukemi.

 

Lave verdier

Hos både barn og voksne begynner p-tHcy og s-MMA å stige når s-kobalamin faller under 500 pmol/L og stiger kraftig som tegn på intracellulær mangel ved kobalaminnivå < 250-300 pmol/L. Det er hos voksne vist at s-kobalamin >300 pmol/L er assosiert med bedre genomisk stabilitet.

 

Det er per i dag ingen konsensus på hvilken serumverdi som indikerer kobalaminmangel, men verdier under 275 pmol/L er blir ofte brukt. Dersom man mistenker en funksjonell kobalaminmangel hos pasienter med en kobalaminverdi over 275 pmol/L, kan man gi hydroxykobalamin 1 mg intramuskulært og måle effekten på tHcy og MMA etter 1-2 uker. Et fall i en eller begge markører tyder på at det forelå en kobalaminmangel.

 

Et s-kobalaminnivå >276 pmol/L i svangerskapsuke 18 er assosiert med en adekvat kobalaminstatus hos barnet ved 6 måneders alder.

 

Ved utredning av kobalaminmangel hos spedbarn bør man bruke tHcy (< 6,5 umol/L) som metabolsk markør, da MMA er vanligvis høy i serum hos barn som ammes og lite egnet som en markør på kobalaminstatus.

Referanser 

1. Vitamin B12 deficiency. Green R, Allen LH, Bjørke-Monsen AL, Brito A, Guéant JL, Miller JW, Molloy AM, Nexo E, Stabler S, Toh BH, Ueland PM, Yajnik C. Nat Rev Dis Primers. 2017 Jun 29;3:17040. doi: 10.1038/nrdp.2017.40.