Mistanke om forgiftning med lavmolekylære forbindelser som metanol, etanol, isopropanol og etylenglykol.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Prøvetaking

Serumrør med gel eller Heparinrør m/gel 0,5 mL.

Hvis analysen skal utføres i plasma må det brukes heparinplasma. Tilsetning av EDTA eller oxalat til blod øker osmolaliteten.

Holdbarhet:

• Serum 1 uke i kjøleskap.
• Heparinplasma 24 timer

Osmolalt gap er differansen mellom målt osmolalitet og estimert osmolalitet. Og beregnes på følgende måte:

Osmolalt gap =målt osmolalitet - estimert osmolalitet

Estimert osmolalitet = (1,86 × p-natrium + p-glukose + p-karbamid) / 0,93

(Det er konsentrasjonen av hhv. p-natrium, p-glukose og p-karbamid som settes inn i formelen.)

Hvis pasienten har inntatt etanol må osmolalt gap korrigeres da det stiger dersom etanol er tilstede.

1,0 promille etanol tilsvarer 24 mosmol/kg H2O, og vi får da følgende formel:

Estimert korrigert osmolalitet for etanol =

(1,86 x s-natrium) + s-glukose + s-karbamid/0,93 + (24 x s-etanol i g/l)

Tilstedeværelse av stoffer som ikke vanligvis finnes i blodet kan gi økt osmolalt gap. Særlig stort osmolalt gap ser man ved tilstedeværelse av småmolekylære forbindelser, f.eks. toksiske alkoholer, som kan være til stede i relativt store mengder angitt i mmol. I fravær av etanol bør et osmolalt gap > 15 mosmol/kg H₂O gjøre behandler oppmerksom på muligheten for at pasienten kan ha fått i seg metanol eller etylenglykol.

Intoksikasjonsutredning ved hjelp av osmolalt gap, ofte vurdert sammen med aniongap:

Etanol og/eller isopropanol: Økt osmolalt gap, men ofte normalt aniongap. Alkoholnivå på 1 ‰ øker osmolaliteten med 24 mosmol/kg H₂O for etanol, 18 mosmol/kg H₂O for isopropanol.

Metanol og/eller etylenglykol: Økt osmolalt gap, økt aniongap og metabolsk acidose.

Initialt i en slik forgiftning kan det foreligge bare et økt osmolalt gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat enda ikke er dannet. Sent i forløpet av en slik forgiftning vil acidose og økt aniongap ofte dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare lett økt. Forklaringen på det normaliserte osmolale gapet er at det meste av alkoholen da er metabolisert til syre, og at bikarbonat nøytraliseres av H⁺-ione­overskuddet, hvorpå osmoler så forsvinner som CO₂ med ekspirasjonsluften. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen og gjøre at det bare foreligger et økt osmolalt gap. Alkoholnivå på 1 ‰ øker osmolaliteten med 34 mosmol/kg H₂O for metanol og 17 mosmol/kg H₂O for etylenglykol. Med kjent etanolkonsentrasjon kan man således korrigere målt osmolalitet for nærvær av etanol og vurdere om det foreligger økt korrigert osmolalt gap som tegn på inntak også av andre alkoholer.

Etanolkorrigert osmolalt gap = osmolalt gap – etanolkonsentrasjon i ‰ × 24

Ved forespørsel om analysering av metanol, isopropanol eller etylenglykol skal osmolalt gap beregnes. Resultatet av beregningen avgjør om det er indikasjon for analysering av de nevnte analysene.

Ved osmolalt gap på 20 mosmol/kg H2O eller mer skal rekvirerte alkoholanalyser analyseres. Dersom etanol er inntatt skal korrigert osmolalt gap benyttes. Ved korrigert osmolalt gap på 20 mosmol/kg H2O eller mer skal rekvirerte alkoholanalyser analyseres. Medarbeider på spesialanalyser kontaktes / tilkalles.

Analytisk variasjon og måleusikkerhet

Beregning.

For informasjon om analysemetode for de individuelle analyttene som inngår i beregningen, se deres spesifikke analysebeskrivelse.