Pasientforberedelse
Pasienten skal ikke ha feber, urinveisinfeksjon eller ketose, og må unngå sterk fysisk aktivitet siste tre døgn før prøvetakingen.
Prøvetaking
Morgenurin (spotprøve) med bestemmelse av albumin/kreatinin-ratio anbefales.
Ved bruk av spot-urin kan en forvente større variasjon ved gjentatte prøver fra samme individ.
Prøvemateriale
Urin
Prøvetaking
Prøvevolum
1 mL morgenurin (spoturin).
Prøvebehandling
Urin i ren beholder uten tilsetninger.
Holdbarhet
2 dager ved romtemperatur.
5 dager i kjøleskap
6 mnd. i frys
Feilkilder
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand
Forventet svartid for rutineprøver
Daglig
Vanlige urinstiks kan påvise høye konsentrasjoner av albumin i urin, men ikke lave og moderate konsentrasjoner (1). Urin-albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger. Albuminutskillelsen i urinen viser stor døgnvariasjon, og det er stor variasjon i hvor konsentrert urinen er. Derfor anbefales standardisert prøvetaking og målemetode: morgen-urinprøve med beregning av albumin/kreatinin-ratioen (AKR). Unntaksvis kan man gjennomføre urinsamlinger, og da angis utskillelses i mengde per tidsenhet.
Utredning av mistenkt nyresykdom, selv ved normal eGFR (2). Pasienter med diabetes, hypertensjon eller moderat/alvorlig nyresvikt (eGFR < 60 mL/min/1,73m2) skal undersøkes jevnlig, vanligvis årlig (3,4).
< 3mg/mmol
Tilgjengelig ved forespørsel
Nyoppdaget AKR over 3 mg/mmol må verifiseres med ny måling innen 3 måneder. Ved normal kontrollmåling anbefales en tredje urinmåling for å avklare om pasienten har forhøyet albuminuri (3).
Klinisk relevant albuminuri (albumin/kreatinin-ratio) graderes som
Tilsvarende gradering brukes for albuminutskillelse per tidsenhet, med for eksempel 30, 300 og 3000 mg/døgn som grenser for døgnutskillelse av albumin.
Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag. Forbigående økt albuminuri kan sees ved en rekke tilstander uten at det foreligger nyreskade; for eksempel etter fysiske anstrengelser og ved feber, urinveisinfeksjon, hypertensjon eller ketoacidose.
Moderat albuminuri sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Blodtrykksmedisiner (ACE-hemmer eller AIIR-blokker) kan forebygge eller utsette progresjon av albuminuri og utvikling av manifest nyresykdom, og er derfor anbefalt ved type I diabetes, samt ved diabetes type II med samtidig hypertensjon (3).
Betydelig albuminuri (manifest proteinuri) er forenlig med irreversibel nyresykdom, og kontakt med nefrolog er sterkt anbefalt (3).
Nefrotisk proteinuri med hypoalbuminemi og ødemer sees ved nefrotisk syndrom.