Mikroskopering, urin

Sist oppdatert: 05.01.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Instruer pasienten om korrekt prøvetaking.

https://sshf.no/behandlinger/urinprove

 

Prøvemateriale

Morgenurin/spoturin

 

Prøvetaking

Helst morgenurin, godt oppblandet før uttak. Rutineprøver bør tas fra morgenurin. Prøven må tas mest mulig renslig, som midtstråleurin. Kvinner må være spesielt påpasselige, slik at vaginalsekret ikke kontaminerer prøven.

Prøvevolum

Minimum: 10 ml morgenurin/spoturin

 

Prøvebehandling

Prøven må sentrifugeres og farges snarest mulig etter vannlatingen.

Etter sentrifugering tømmes glasset raskt, det som blir igjen i bunnen tilsettes 1 dråpe farging.

 

Holdbarhet

Holdbarhet i romtemperatur 1 time, i kjøleskap 4 timer.

Etter sentrifugering og farging av bunnfallet er prøven holdbar i inntil 48 timer ved oppbevaring i kjøleskap.

Scarrapportering

Prøve > 2 timer, men < 8 timer: Urinprøve til mikroskopering > 2 timer ved levering, usikkert resultat

Prøve > 8 timer: For gammel prøve levert, analyseres ikke

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Daglig

Bakgrunn 

Mikroskopering av urinsediment er en kvalitativ og semikvantitativ undersøkelse av urinens formede elementer: Leukocytter, erytrocytter, tubulusepitelceller, plateepitelceller, sylindre, amorfe salter, krystaller, spermier, bakterier, sopp, trichomonas vaginalis, artefakter. Selv ved god standardisering av prosedyren er der så mange feilkilder ved volummåling, sentrifugering, tillaging og vurdering av preparatet at antall elementer per synsfelt kun må betraktes som semikvantitative data.

Indikasjoner 

Diagnostikk og kontroll av parenkymatøs nyresykdom. (glomerulonefritt og pyelonefritt). Som rutinemessig urinundersøkelse og til diagnostikk av ukompliserte urinveisinfeksjoner, anbefales stiksundersøkelse (leukocytter, nitritt, albumin, blod).

Referanseområder 

Sikre referansegrenser kan ikke gis.

Orienterende verdier i normal urin:

Bestanddeler Antall per synsfelt (400 × forstørrelse)
Leukocytter 0–2
Erytrocytter 0–2
Hyaline sylindre Enkelte
Andre sylindre 0*

*Påvisning av andre sylindre enn hyaline er alltid patologisk.

Tolkning 

Leukocytter indikerer inflammasjon, men det er vanskelig å angi hva som er normal leukocytturi, bedømt ut fra antall celler per synsfelt. Mer enn 10 leukocytter per synsfelt ved 400 ganger forstørrelse tyder vanligvis på urinveisinfeksjon (1).

 

Erytrocytter tyder på blødning, men heller ikke for disse cellene er sikre normalgrenser mulig å gi. Tilblanding av menstruasjonsblod er en feilkilde. Cellesylindre og kornede sylindre tyder på parenkymatøs nyresykdom.

 

Erytrocyttsylindre sees typisk ved glomerulonefritt. Identifikasjon av krystaller har vanligvis liten klinisk betydning. Et par unntak er oksalatkrystaller, som ved forgiftning kan tyde på inntak av etylenglykol; trippelfosfatkrystaller, som tyder på infeksjon; Cystin krystaller som tyder på cytinuri.

 

Feilkilder: Prøven er for dårlig blandet. Den hyppigste feilkilde er imidlertid vaginal tilblanding, som gjør prøven verdiløs. I ubehandlet urin er holdbarheten av sylindre meget dårlig. Det samme gjelder for leukocytter hvis pH i urinen er over 7 og for erytrocytter og leukocytter hvis urinen er hypoton. Candida sopp kan mistolkes som erytrocytter, men u-stiks blir negativ for blod. Bomullstråder kan forveksles med sylindre.

Referanser 

  1. Odland H. Tidsskr Nor Legeforen 2001;121:3166-9