Pasienter med alvorlig fedme som ikke har lyktes med adekvat vektreduksjon ved hjelp av livsstilsbehandling, med eller uten medikamentell behandling, kan henvises til fedmekirurgi. Forutsetningene er at pasienten samarbeider godt (ikke rusmisbruk, alvorlig psykiatrisk lidelse eller psykisk utviklingshemming) og ikke har alvorlig organsykdom som gjør inngrepet for risikofylt.

De to vanligste kirurgiske inngrepene er laparoskopisk gastrisk bypass og sleeve-gastrektomi, for illustrasjoner se Oppfølging etter fedmekirurgi. Gastrisk bypass gir større vektreduksjon, høyere remisjonsrate av type 2 diabetes og større reduksjon i LDL-kolesterol enn sleeve-gastrektomi. Flere større observasjonsstudier har vist bedret livskvalitet, bedret blodtrykkskontroll, redusert leversteatose, redusert forekomst av mikro- og makrovaskulære hendelser, færre krefttilfeller og redusert dødelighet etter fedmekirurgi.

Det er økt forekomst av gastroøsofageal reflukssykdom etter sleeve-gastrektomi. Begge operasjonene er forbundet med mangel på flere mikronæringsstoffer. Det er et større tap i beinmasse og muligens økt risiko for alvorlige osteoporotiske brudd etter gastrisk bypass enn etter sleeve-gastrektomi. Enkelte studier viser høy forekomst av magesmerter etter gastrisk bypass. Omkring 6–8 % opplever tidlige komplikasjoner hvorav omkring 2 % er alvorlige. Tretti dagers mortalitet i Skandinavia er svært lav (< 0,02 %).

Mer eller mindre forlatte fedmekirurgiske prosedyrer inkluderer duodenal omkobling og distal gastrisk bypass. Disse prosedyrene gir i større grad malabsorpsjonsproblemer med mangler på mikro- og makronutrienter. De siste årene har flere sentra også begynt å utføre en-anastomose gastrisk bypass (mini gastrisk bypass). Fordelen er at den har kun en anastomose og er teknisk enklere enn standard gastrisk bypass. Vekttapet ser ut til å være likeverdig, men langtidsdata fra gode studier eksisterer ikke.

Det er ingen klar anbefaling om hvilke pasienter som bør opereres med gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi, men ved type 2 diabetes og/eller svært høy KMI er det gode argumenter for å velge gastrisk bypass fremfor sleeve-gastrektomi. Preoperativ gastroskopi anbefales til alle for å avklare eventuell underkjent øsofagitt eller mellomgulvsbrokk. Sleeve-gastrektomi anbefales ikke ved alvorlig reflukssykdom.

Blodsukkersenkende og antihypertensiv behandling bør justeres i forbindelse med lavkaloridietten pasienten gjennomfører de siste 2–4 ukene før operasjonen. Hensikten med lavkaloridietten er å redusere leverens størrelse for å enkle det kirurgiske inngrepet.

Det er viktig å både planlegge og følge opp pasientens blodsukkersenkende- og antihypertensive behandling umiddelbart etter operasjonen og i ukene postoperativt. Videre anbefales kontroll med 3-6 måneders mellomrom første postoperative år, deretter årlige kontroller.

Alle fedmeopererte anbefales livslangt tilskudd av jern, vitamin D, kalsium, sink, folat, tiamin og vitamin B12. Basert på tilgengelig preparater kan følgende tilskudd brukes til pasienter som har gjennomgått gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi i Norge:

I tillegg til overnevnte blodprøver bør kreatinin, natrium, kalium, ALAT, total-kolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider og eventuelt HbA1c hos pasienter med type 2 diabetes kontrolleres ved hver kontroll. Bruken av vitamin- og mineraltilskudd må kartlegges.

Nivåene av de fleste mikronutrientene vil være uendret eller høyere ett år etter fedmeoperasjonen dersom man tar tilskudd som anbefalt. Anbefalt vitamin D-nivå er 50–125 nmol/l.

Pasienter som har fått utført mer malabsorptive prosedyrer som duodenal omkobling har betydelig større risiko for å utvikle alvorlige mangeltilstander enn de som har utført gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi. Spesielt kan vitamin D-mangel med utvikling av hypokalsemi og sekundær osteoporose etter duodenal omkobling være vanskelig å behandle, se Osteoporose etter fedmekirurgi.

Magesmerter er vanlig etter fedmekirurgi, spesielt etter gastrisk bypass. Tidlig dumping forekommer rett etter matinntak og gir svette, rødme, svimmelhet, hjertebank, magesmerter, diaré, oppblåsthet og kvalme. Symptomene kommer ofte dersom pasienten har spist for mye søt mat for raskt.

Postprandial hypoglykemi oppstår typisk 60–180 minutter etter matinntak og forekommer særlig etter gastrisk bypass. Tilstanden kalles også «sen dumping». Det er likevel svært viktig å skille postprandial hypoglykemi fra tidlig dumping da alvorlighetsgraden er svært ulik. Tidlig dumping er ubehagelig, men ufarlig, mens postprandial hypoglykemi kan være både ubehagelig og farlig. Rask passasje og opptak av karbohydrater etter et måltid medfører en kraftig GLP-1-potensert insulinsekresjon med påfølgende hypoglykemi. For utredning og behandling se Hypoglykemi. Andre årsaker til magesmerter inkluderer: Gallesteinsykdom (forekommer oftest i forbindelse med vekttap), ulcus i gastroenteroanastomosen og intern herniering etter gastrisk bypass og reflukssykdom etter sleeve-gastrektomi.

Pasienter som har gjennomgått fedmekirurgi har sannsynligvis også økt risiko for hull i tennene og ellers svekket tannhelse.