Kortisol

Sist oppdatert: 16.02.2024
Akkreditert: Ja, ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.8
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Syntetiske steroider skal seponeres senest 12 timer før prøvetaking.

 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøve både morgen ca. kl. 8 (kl 07-09) og kveld ca. kl. 20 (kl 18-21) er viktig for å se om døgnvariasjonen er opprettholdt. Prøvetakingstidspunktene oppgis på rør og rekvisisjonen

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

 

Holdbarhet

  • Serum: 4 døgn
  • Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand
  • Medisinsk biokjemi, Arendal

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Kortisol er det viktigste glukokortikoidhormon hos mennesket. Det dannes normalt 30-90 mmol kortisol i binyrebarkens zona fasciculata og zona reticularis per dag. Utskillelsen styres av hypofyseforlappen via adrenokortikotropt hormon (ACTH). Ca. 90 % av kortisol i blodet er bundet til plasmaproteiner, i første rekke kortikosteroid bindende globulin (CBG), også kalt transkortin, mens ca. 8% er bundet til albumin og 1-2% er fritt. Fritt kortisol er den biologisk aktive fraksjonen. Kortisols effekter i organismen er mange, bl.a. økt glykogenolyse og glukoneogenese i leveren og økt glukosekonsentrasjon i blodet, økt proteinnedbryting, hemmet opptak av aminosyrer og redusert proteinsyntese i perifere vev som muskulatur, hud og skjelett. Spesielt bør nevnes kortisols betydning for kroppens reaksjoner på stress. I høye konsentrasjoner har kortisol en rekke andre effekter på organismen, bl.a. endret fettfordeling, anti-inflammatorisk, immunsuppressiv og anti-allergisk effekt.

Indikasjoner 

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon eller binyrebarkinsuffisiens. Utredning av enzymdefekt i steroidsyntesen hos barn.

 

Bestemmelse av kortisol i serum gjøres også i forbindelse med stimulasjons- og suppresjonstester. I tillegg til måling av s-kortisol er bestemmelse av fritt kortisol i urin og spytt av stor verdi, spesielt ved diagnose av binyrebarkhyperfunksjon.

Referanseområder 

Referanseområder
Morgenverdi 160 - 600 nmol/L
Kveldsverdi < 50 % av morgenverdien


Kommentarer til referanseområdene
Barn < 2 år har ikke døgnvariasjon. Konsentrasjonen av kortisol i serum viser en døgnvariasjon, høyest om morgenen og lavest om natten. I tillegg sees hurtige, til dels betydelige, spontane kortisoltopper i løpet av døgnet.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier opptrer ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom), samt ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom) eller ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon. Ulike former for «stress kan være årsak til kortisoløkning i serum, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger. Graviditet og østrogener (for eksempel bruk av P-pille) øker konsentrasjonen av transkortin (Kortikosteroidbindende globulin, CBG) i plasma og dermed totalkonsentrasjonen av kortisol.

 

Lave verdier sees ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt og ved bruk av syntetiske glukokortikoider. Pasienter kan ha normalt kortisolnivå i serum og likevel ha partiell binyrebarksvikt eller hypofysesvikt. Ved berettiget klinisk mistanke bør en stimulasjonstest utføres.