Isolering av pasienter

Isolering er aktuelt for pasienter med mistenkt eller påvist smittsom sykdom. Smittemåten (kontaktsmitte, dråpesmitte, luftsmitte) avgjør hvilket isolasjonsregime som benyttes.

• Som hovedregel skal pasienten isoleres i henhold til reglene for valgt isolasjonsregime på sengeposten der pasienten hører hjemme.
• Adekvat isolering kan veldig ofte gjennomføres på et vanlig enerom (med unntak av luftsmitteisolasjon). Enerommet kalles da isoleringsrom.

• Smittevernhåndboken beskriver isoleringsregimene nøye bl.a. prosedyrer ved transport av pasient ut av rommet.
• For brukere på intern Helse-Vest nett finner en boken her: Smittevernhåndboken, den ligger på Innsiden under Retningslinjer og håndbøker (i venstre kolonne),
• På ekstern nett ligger den her: Smittevernhåndboken (denne linken fungerer også eksternt), under Pasientbehandling og Smittevern.

• Husk å informere undersøkelsesavdeling om at pasienten er isolert.

Indikasjonene for de ulike regimene som beskrives under er veiledende.

Isolering ved kontaktsmitte

• Pasient som overflyttes direkte fra sykehus utenfor Norden
• Mage-tarminfeksjoner som smitter fekal-oralt
• Pasient med ESBL-carba
• Pasienter med VRE og ESBL (på risikoavdelinger)
• Hud- og sårinfeksjoner med rikelig, ukontrollerbar sekresjon
• Ubehandlet skabb
• Herpes zoster (på risikoavdelinger)

Isolering ved dråpesmitte

• Pasient med MRSA-bærerskap
• Mage-tarminfeksjon med uttalt oppkast, f.eks. Norovirus
• Meningitt/sepsis med meningokokker eller H. influenzae
• RS-virus infeksjon, humant metapneumovirus (hMPV)
• Kikhoste
• Kusma
• Difteri
• Influensa
• Covid-19
• Luftveisinfeksjon med rikelig, ukontrollerbar sekresjon

Isolering ved luftsmitte

• Smitteførende lungetuberkulose
• Varicella
• Meslinger
• Lungepest
• Middle East Respiratory Syndrome (MERS), se MERS- FHI og MERS-CDC
• Blødningsfeber (for eksempel Ebolavirussykdom)

Pasienter med smittsom sykdom (for eksempel mage-tarminfeksjoner, influensa, sår med rikelig sekresjon, bærerskap av antibiotikaresistente bakterier) bør tas imot i Akuttmottak og utredes/behandles av lege der. Dette sikrer kvaliteten på den initiale vurderingen og prioriteringen av pasienter i sykehuset.

Se mer detaljerte opplysninger for ulike agens i Smittevernhåndboken:

Indikasjoner for isoleringsregimer (både for påvist og mistenkt infeksjon).

Smittsomme agens (A-Å) og anbefalte smitteverntiltak.

Bare unntaksvis skal pasienten tas imot direkte på post. Dette gjelder pasienter med mistenkt eller bekreftet:

• Meningitt
• Aktiv lungetuberkulose
• Meslinger
• Vannkopper
• Ebola eller annen blødningsfeber
• MERS

Infeksjon/ kolonisering med multiresistente mikrober kan ha betydning for hvilke antibiotika som må velges. Kontakt infeksjonsbakvakt.

Henvendelser om overflytning som åpenbart bør imøtekommes kan avgjøres av primærvakt dersom det er kapasitet i Med avd. Ved tvil kontaktes infeksjonsbakvakt. Overflytting må dokumenteres i journal (overflytningsnotat). Dersom overflytning ikke haster, kan en ordinær tilsynsforespørsel med spørsmål om overflytting sendes til Infeksjonsseksjonen på dagtid.

Basale smittevernrutiner er standardtiltak som rutinemessig utføres av helsepersonell i all pasientbehandling, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Med basale rutiner menes for eksempel håndhygiene, rett bruk av hansker og annet beskyttelsesutstyr samt rutinemessig rengjøring og desinfeksjon av flater og utstyr.

Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer.

Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må basale rutiner utvides med isolering av pasienten.

Tabell over smitteverntiltak ved ulike antibiotikaresistente bakterier (unntatt MRSA)