Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer
Holdbarhet
Serum: 7 døgn
Feilkilder
Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret
Analysen utføres ved
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60% av den totale proteinmengden i serum.
Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved s-proteinelektroforese.
Referanseområder | |
0 - 2 måneder | 47 – 70 g/L |
3 - 6 måneder: | 57 – 71 g/L |
7 - 12 måneder: | 60 – 80 g/L |
1 - 14 år | 60 – 80 g/L |
>15 år: | 62 – 78 g/L |
Tilgjengelig ved forespørsel
Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.
Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, ved massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease varianten av myelomatose.
Feilkilder: Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.
Referanseområder hos voksne er hentet fra