Utredning av demenstilstander og mild kognitiv svikt.

Prøvehåndteringen er av avgjørende betydning for å sikre et representativt svar. Bruk kun tilsendte prøveglass, da β-amyloid vil klebe til andre overflater og resultere i falskt lave verdier.

• Unngå manometerslange ved prøvetaking til demensmarkører, da kontakt mellom spinalvæske og slangen kan føre til feilaktige svar.
• 2 mL (40 dråper) tappes direkte i tilsendt prøveglass (Sarstedt 63.504.027, 5 mL) som siste prøve ved spinalpunksjon.
• Unngå, om mulig, å benytte synlig blodig eller hemolysert spinalvæske.

Ved behandling med biotin i høye doser, bør prøvetakingen skje minst 8 timer etter siste inntak.

Forsendelse

• Enten: Sendes ved romtemperatur hvis prøven ankommer laboratoriet innen 7 døgn etter prøvetaking.
• Eller: Fryses før forsendelse og sendes frosset på tørris. Oppbevares frosset inntil analysering.

Aktuelle tlf. nummer:

Flere prøvetakningssett og informasjon om prøvetakning og prøvebehandling: 67 96 12 00 (Akershus universitetssykehus)

For mer utfyllende informasjon:

Demensmarkører. Prøvebehandling for prøver tatt på Ahus.pdf

Demensmarkører. Prøvebehandling for tilsendte prøver.pdf

Ved biomarkørdiagnostikk i spinalvæske hos pasienter med mistanke om nevrodegenerativ demens­sykdom analyseres de tre markørene β-amyloid42, totaltau og fosfotau for å bedre den diagnostiske treffsikkerheten.

β-amyloid er hovedkomponenten i senile plakk og dannes ved nedbrytning av et normalt membranprotein, amyloid prekursorprotein. Det dannes peptider med ulike kjedelengder, især Aβ40. Aβ42 har imidlertid størst tendens til å aggregere og danne plakk, og det er dette peptidet som har vært vanligst å måle. Hos pasientgrupper med Alzheimers sykdom er Aβ42 i spinalvæske i snitt nedsatt til ca. halvparten av nivået hos kontrollpersoner i samme aldersgruppe. Den reduserte mengden Aβ42 antas å speile graden av utfelling i senile plakk. Nedsatte nivåer av Aβ42 kan også ses ved Lewy­legeme­demens og frontotemporal demens. Senile plakk forekommer også ved normal aldring. Ca. 90 % av dem med Aβ42-nivå under dagens beslutningsgrense vil ha cerebral amyloidavleiring undersøkt med PET (PIB) (3).

Tauproteinet (totaltau, T-tau) finnes i nevronenes aksoner og bidrar til å stabilisere mikrotubuli. Nevronskade, uavhengig av årsak (iskemi, Alzheimers sykdom, encefalitt etc.), vil ofte føre til at tau lekker ut i interstitiet og spinalvæsken. Ved hjerneslag får man en sterk, men forbigående, økning av T-tau. Svært høye konsentrasjoner av T-tau får man også ved andre tilstander med meget hurtig degradering av hjernevev, som neoplastiske og infeksiøse tilstander som utvikler seg raskt, samt ved Creutzfeldt-Jakobs sykdom. < 70 % av dem med T-tau-nivå over dagens beslutningsgrense vil ha cerebral amyloidavleiring undersøkt med PET (PIB) (3). Ved økende alder vil normalt nivået av T-tau i spinalvæsken stige.

Fosforylering av tauproteinet, som skjer i økt grad ved Alzheimers sykdom, reduserer tau sin evne til å stabilisere mikrotubuli, og dermed blir aksonet mindre stabilt. Man antar at dette er årsaken til utvikling av nevrofibrillære floker. Fosfotau (P-tau) avspeiler graden av hyperfosforylering og tilstedeværelse av nevrofibrillære floker. P-tau-analysen måler oftest tauprotein der treonin 181 er fosforylert. < 80 % av dem med P-tau-nivå over dagens beslutningsgrense vil ha cerebral amyloidavleiring undersøkt med PET (PIB) (3). Ved hjerneslag er P-tau, i motsetning til T-tau, normal.

Beslutningsgrensene vil variere med analysemetode. På Akershus universitetssykehus benyttes (fra 1. juli 2022) 2.-generasjons-Elecsys-reagenser fra Roche Diagnostics. Instrument: cobas e801 (Roche Diagnostics).

Tabellen under viser typiske CSF-biomarkørmønstre ved ulike nevrodegenerative sykdommer og viktige differensialdiagnoser. Blandingsmønstre er vanlig.

PSP = progressive supranukleær parese, ALS = amyotrofisk lateralsklerose

Tabellen er modifisert etter:

1. Zetterberg H, Andreasen N, Blennow K: Markörer i likvor och blod vid minnessjukdomar. Läkartidningen. 2009;106(20):1386–9
2. Skinningsrud A, Fladby T: Spinalvæskeundersøkelser ved nevrodegenerative sykdommer. I: Hagve TA, Berg JP, red. Klinisk biokjemi og fysiologi. 5. utg. Oslo: Gyldendal; 2015. s.332–6.
3. Skinningsrud A, Stenset V, Gundersen AS, Fladby T: Cerebrospinal fluid markers in Creutzfeldt-Jakob disease. Cerebrospinal Fluid Research. 2008;5:14

Se Analytisk og biologisk variasjon. Biologisk variasjon er ikke kjent.