Purulent tendovaginitt/tenosynovitt

17.06.2024Versjon 1.4Forfatter: Solfrid Løvfall-Breistein, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Svein Denis Moutte

Diagnose 

S61.8 Åpent sår på andre spesifiserte deler av håndledd og hånd

S61.0 Åpent sår på finger uten skade på negl

M65.1 Annen infeksiøs (teno)synovitt

T79.3 Posttraumatisk sårinfeksjon, ikke klassifisert annet sted

Bakgrunn/generelt 

  • Purulent tenosynovitt er en infeksiøs betennelse av seneskjeden.
  • Dette er en ØH-tilstand. Dersom tilstanden mistenkes skal pasienten legges inn på sykehus for vurdering og behandling av håndkirurg.
  • Infeksjon i seneskjeden kan gi alvorlig forløp og sepsis.
  • Puss i seneskjeden kan ødelegge den glatte seneskjeden, gi adheranser, bevegelsesinnskrenkninger, nekrose og i siste instans ruptur av senene.
  • Fleksorsener er hyppigere affisert enn ekstensorsener. Ekstensor tenosynovitt er uvanlig, men vanligst på vrist eller ankel. Disse blir ofte feiltolket som simple bløtdelsinfeksjoner.
  • Infeksiøs ekstensor tenosynovitt bør mistenkes hos pasienter med kliniske funn som bløtdelsinfeksjoner som involverer vrist eller ankel (ved ekstensor retinaculum) med terapisvikt på adekvat antibiotikabehandling og/eller symptomene er mer fokale enn ved typisk cellulitt.

Viktige moment og fallgruver 

  • Oversett diagnose.
  • Lav terskel for innleggelse i sykehus ved mistanke om purulent tenosynovitt.
  • NB Immunsupprimerte.

Differensial diagnose 

  • Urinsyregikt
  • Herpes Zoster
  • Psoriasis artritt
  • Revmatoid artritt (RA)
  • De Quervain tenosynovitt
  • Triggerfinger
  • Abscess
  • Nekrotiserende fasciit

Skademekanisme og anamnese 

Mest vanlig årsak er penetrerende traume volart på aktuelle finger

  • Punksjonstraume (fra torner, planter), bitt (hund, katt), sår (assosiert med bading).
  • Spredning fra infisert bløtvev.
  • Hematogen spredning (sjelden, men beskrevet eksempler med gonokokker).
  • Injiserende rusmisbruk.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Tidligste funn er smerter ved passiv ekstensjon og hevelse.
  • Pasienten har ofte betydelige smerter, cellulitt og lymfangitt med lymfadenitt.
  • Uttalt ømhet etter bitt eller punksjonssår bør reise mistanken om tenosynovitt uavhengig om alle Kanavels tegn er tilstede eller ikke.
  • Kun en liten prosentandel får feber.
  • Kanavels tegn har høy sensitivitet, men lav spesifisitet.

 

Kanavels tegn

4 kardinaltegn

  1. Palpasjonsømhet langs seneskjeden.
  2. Symmetrisk hevelse i hele fingeren.
  3. Lett flektert finger i hvilestilling.
  4. Smerter langs seneskjeden ved passiv ekstensjon.

 

Bildediagnostikk 

  • Ikke aktuelt ved SKOT.
  • Ev. RTG ved mistanke om fremmedlegeme eller dersom aktuell differensialdiagnose.

Vurdering og behandling 

  • Ikke aktuelt med behandling på SKOT, skal innlegges hos håndkirurg/Plastikk kirurg .
  • I sykehus bestemmes behandling ut fra tre inndelte stadier. Kun i startfasen med beskjedne symptomer kan det være aktuelt med IV antibiotika, immobilisering, høyt håndleie og observasjon. Ved stadium 1, 2 og 3 er behandlingen kirurgisk intervensjon.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Innleggelse ved mistanke om diagnosen.

Oppfølging 

Følges opp i sykehus.

Komplikasjoner 

  • Fingerstivhet
  • Adheranser
  • Bevegelsesinnskrenkning
  • Nekrose pga ruptur av seneskjeden
  • Subcutan purulens
  • Osteomyelitt
  • Nekrotiserende fascitt
  • Sepsis
  • Amputasjon