S61.8 Åpent sår på andre spesifiserte deler av håndledd og hånd

S61.0 Åpent sår på finger uten skade på negl

M65.1 Annen infeksiøs (teno)synovitt

T79.3 Posttraumatisk sårinfeksjon, ikke klassifisert annet sted

• Purulent tenosynovitt er en infeksiøs betennelse av seneskjeden.
• Dette er en ØH-tilstand. Dersom tilstanden mistenkes skal pasienten legges inn på sykehus for vurdering og behandling av håndkirurg.
• Infeksjon i seneskjeden kan gi alvorlig forløp og sepsis.
• Puss i seneskjeden kan ødelegge den glatte seneskjeden, gi adheranser, bevegelsesinnskrenkninger, nekrose og i siste instans ruptur av senene.
• Fleksorsener er hyppigere affisert enn ekstensorsener. Ekstensor tenosynovitt er uvanlig, men vanligst på vrist eller ankel. Disse blir ofte feiltolket som simple bløtdelsinfeksjoner.
• Infeksiøs ekstensor tenosynovitt bør mistenkes hos pasienter med kliniske funn som bløtdelsinfeksjoner som involverer vrist eller ankel (ved ekstensor retinaculum) med terapisvikt på adekvat antibiotikabehandling og/eller symptomene er mer fokale enn ved typisk cellulitt.

• Oversett diagnose.
• Lav terskel for innleggelse i sykehus ved mistanke om purulent tenosynovitt.
• NB Immunsupprimerte.

• Urinsyregikt
• Herpes Zoster
• Psoriasis artritt
• Revmatoid artritt (RA)
• De Quervain tenosynovitt
• Triggerfinger
• Abscess
• Nekrotiserende fasciit

Mest vanlig årsak er penetrerende traume volart på aktuelle finger

• Punksjonstraume (fra torner, planter), bitt (hund, katt), sår (assosiert med bading).
• Spredning fra infisert bløtvev.
• Hematogen spredning (sjelden, men beskrevet eksempler med gonokokker).
• Injiserende rusmisbruk.

• Tidligste funn er smerter ved passiv ekstensjon og hevelse.
• Pasienten har ofte betydelige smerter, cellulitt og lymfangitt med lymfadenitt.
• Uttalt ømhet etter bitt eller punksjonssår bør reise mistanken om tenosynovitt uavhengig om alle Kanavels tegn er tilstede eller ikke.
• Kun en liten prosentandel får feber.
• Kanavels tegn har høy sensitivitet, men lav spesifisitet.

Kanavels tegn

4 kardinaltegn

1. Palpasjonsømhet langs seneskjeden.
2. Symmetrisk hevelse i hele fingeren.
3. Lett flektert finger i hvilestilling.
4. Smerter langs seneskjeden ved passiv ekstensjon.

• Ikke aktuelt ved SKOT.
• Ev. RTG ved mistanke om fremmedlegeme eller dersom aktuell differensialdiagnose.

• Ikke aktuelt med behandling på SKOT, skal innlegges hos håndkirurg/Plastikk kirurg .
• I sykehus bestemmes behandling ut fra tre inndelte stadier. Kun i startfasen med beskjedne symptomer kan det være aktuelt med IV antibiotika, immobilisering, høyt håndleie og observasjon. Ved stadium 1, 2 og 3 er behandlingen kirurgisk intervensjon.

Innleggelse ved mistanke om diagnosen.

Følges opp i sykehus.

• Fingerstivhet
• Adheranser
• Bevegelsesinnskrenkning
• Nekrose pga ruptur av seneskjeden
• Subcutan purulens
• Osteomyelitt
• Nekrotiserende fascitt
• Sepsis
• Amputasjon