Kreatinin i urin

Sist oppdatert: 31.05.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelser:

Pasienten må ikke spise kjøtt under testperioden for å sikre rimelig konstant serum-kreatinin, dersom prøven skal brukes til utregning av kreatinin clearance.

 

Spoturin: Ingen
Døgnurin: Instruer pasienten om hvordan samling av døgnurin skal foretas: Se veiledning

 

Prøvemateriale

Urin

 

Prøvevolum

5 mL urin

 

Prøvebehandling:

Døgnurin blandes godt før overføring til en ren beholder uten tilsetninger.

Oppgi døgndiurese!

 

Holdbarhet:

Fra prøvetakingstidspunkt:
2 dager i romtemperatur

5 dager i kjøleskap

 

Feilkilder

 

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Daglig

Bakgrunn 

Kreatinin dannes fra fritt kreatin i musklene. Ved konstant nyrefunksjon og konstant kreatinin-inntak er døgnurin-kreatinin relativt konstant (±10%) (1). Ved kreatinin >200 µmol/L skjer det en betydelig renal tubulær ekstreksjon av kreatinin som øker med stigende kreatinin verdi(2). Utskillelse av kreatinin i urin er høyere hos menn enn hos kvinner, og utskillelsen avtar med alder (2). Se ellers Kreatinin, plasma eller serum.

Indikasjoner 

Måling av kreatinin i morgenurin/ spoturin brukes til å vurdere urinens konsentrasjon.

Døgnurin benyttes til utregning av pt-kreatinin-clearance. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Referanseområder 

0 - 1 år 3,5 - 14,0 mmol/d
F > 1 år 3,5 - 14,0 mmol/d
M >1 år

 

4,5 -20,0 mmol/d

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier: Økt kreatinininntak eller -produksjon, for eksempel ved muskelskader.

 

Lave verdier: Lav muskelmasse og sterkt redusert nyrefunksjon.

Nb 

Oppgi døgndiurese ved måling i døgnurin.

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 5.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2012.