Behandling av pasienter etter hjertestans

Redusere skade på hjerne og hjerte ved:

1. Rask hjertekateterisering og evt, revaskularisering ved ST- elevasjonsinfarkt eller kardiogent sjokk.
2. Aktiv temperatur kontroll (36°C) for å forebygge/redusere anoksisk hjerneskade

Indikasjoner for aktiv temperaturkontroll

1. Hjertestans pga. ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, asystole eller pulsløs elektrisk aktivitet
2. Medisinsk personell bør ha startet med HLR innen 20 min.
3. Vellykket etablering av spontansirkulasjon innen 60 min. etter (nær) bevitnet hjertestans. Evt. >60 minutter dersom ung pasient med god HLR og/eller nedkjøling

4. Fortsatt komatøs
5. Vanligvis ≤80 år (Evt. >80 år dersom tidligere sprek og kortvarig god HLR)

Faktorer som taler mot aktiv temperaturkontroll

1. Terminal sykdom, alvorlig grunnlidelse eller sterkt pleietrengende pasient

1. Ingen tildekking av pasienten
2. Prehospital EKG-registrering ved transporttid >20 min, varsling av invasiv vakt
3. Raskest mulig transport til HUS

1. Klinisk vurdering av pasienten, ta umiddelbart EKG, BT, temperatur, SaO2 og arteriell blodgass
2. Varsle invasiv hjertebakt før/ved innkomst av pasient ved tegn på akutt hjerteinfarkt
3. Anlegg to gode venflorer. Pas. stabiliseres hemodynamisk og respiratorisk, men fraktes raskest mulig til hjertekaterisering eller MIO
4. Intuberte pasienter holdes som regel intubert og sedert. Kun ved kortvarig anoksi- og HLR-tid (< 5 min), og våknende/adekvat pasient, anbefales ekstubasjon

1. Angiografi og evt. PCI
2. Evt. Impella ved alvorlig hjertesvikt
3. Kjølekateter innlegges via lysken (ICY-kateter). Gi beskjed til MIO dersom kjølemaskin (Thermogard XP) skal klargjøres

1. Respiratorinnstilling, normoventilering
2. Innlegg arteriekanyle og evt SVK
3. Evt. kjølekateter (invasiv bakvakt, evt. MIO-vakt eller anestesilege) og Thermogard XP
4. Innleggelse av blærekateter med temperaturmål
5. Pasienten er ofte trykklabil og kan ha behov for væske (opptil 2-5 liter) første døgn

1. Monitorering

• Arteriekran

• O₂-metning

• Telemetri
• SVK → sentralt venetrykk
• Temperatur (blære)
• Arterielle blodgasser (pH, BE, pCO₂, pO_2, laktat), blodsukker og elektrolytter
• Rtg thorax, GCS/pupiller.
• Evt. hemodynamisk overvåkning (PICCO, se eget kapittel)
• Evt. Ekkokardiografi
• Evt. EEG

2. Behandling

3. Sedasjon

MAAS 0-1. Alfentanil (5-15 μg/kg/t) og midazolam (0,05-0,1 mg/kg/t)

4. Muskelrelaksasjon

Norcuron, - bolus 0,08-0,10 mg/kg, dersom betydelig problemer med skjelving, kramper eller respirasjon.

5. Ernæring og GI-trakt

Vanligvis ikke glukose oppløsninger første døgnet. Pantoprazol 40 mg x 1 iv profylaktisk.

6. Hjertesvikt

Valg av pressor/inotropi:

• Førstevalg: Noradrenalin (0,03 – 0,3 μg/kg/min). Ved bradykardi < 40, evt. bytte til
• Dopamin 3-10 μg/kg/min. Dobutamin ved behov for inotropi.
• Evt. vurder Levosimendan uten bolusdose (ikke bedre enn dobutamin på 6 mnd. overlevelse)

Kardiogent sjokk

• Vurder PCI (viktigst for kardial overlevelse)
• Vurder Impella/ECMO
• Dobutamin (2-10 μg/kg/min) i tillegg til Noradrenalin, evt. Adrenalin (0,03 – 0,3 μg/kg/min)

7. Oppvåkning

• Etter 24 timer med aktiv Thermogard XP-behandling gis oppvarming med (0,5 °C/time) over to timer til 37,0 °C.
• Sedering avsluttes eller trappes ned ved 37 °C. Ekstubering etter vanlige kriterier.
• Forsøk å unngå temperatur >37,5 °C de første tre døgn. Kjølekateter beholdes.
• Nevrologisk vurdering daglig. Evt. EEG, SEP, CT cerebrum.

NB! Unngå langvarig respiratorbehandling hos de som ikke våkner.

Se også: Sirkulasjonsstans hos voksne Avansert HLR til voksne.