Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Protein C

Sist oppdatert: 10.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Protein C er en vitamin K-avhengig koagulasjonshemmer som produseres i lever. Halveringstiden i plasma er ca. 16 timer. Trombin må aktivere protein C for at denne skal ha en hemmende effekt. Normale intakte blodkar har en reseptor for trombin, kalt trombomodulin. Trombin mister sin prokoagulante aktivitet når den binder til trombomodulinreseptoren og komplekset trombin/trombomodulin aktiverer koagulasjonshemmeren protein C. På den måten virker trombin som en antikoagulant når blodkaret er intakt. Aktivert protein C (APC) kan sammen med protein S inaktivere den aktive formen av FV (FVa). For å inaktivere FVIIIa trenger APC/protein S komplekset også FV. Mangel/dysfunksjon på protein C fører til økt risiko for venøse tromboser. Årsak til medfødt protein C mangel/dysfunksjon er nesten alltid heterozygot mutasjon. Om lag halvparten av slike pasienter har fått sin første trombose før de fyller 50 år. Blant pasienter med venøs tromboembolisme har 2–5 % en heterozygot mutasjon som gir mangel/dysfunksjon på protein C. Homozygote mutasjoner som gir mangel/dysfunksjon på protein C forekommer svært sjeldent. Ervervet mangel/dysfunksjon kan sees ved blant annet leversvikt, vitamin K mangel, og warfarinbehandling, ved økt forbruk (DIC) og ved økt utskillelse (nefrotisk syndrom).

Indikasjoner 

Arvelig mangel/dysfunksjon på protein C

Indikasjoner for laboratorieutredning med tanke på arvelig økt risiko for trombose (trombofili) er omdiskutert, og indikasjonene under er forenklet og basert på forslag fra ulike anbefalinger. Som hovedregel gjelder at testing kun er indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget.

 

De vanligste indikasjoner er

Diagnostisk testing

Venøs tromboembolisme før 40 års alder, residiverende venøs tromboembolisme eller venøs tromboembolisme med uvanlig lokalisasjon. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å analysere både protein C og de andre arvelige defektene (antitrombin, protein S, aktivert protein C resistens (eller faktor V Leiden mutasjon) og protrombinmutasjonen), og i tillegg ervervede defekter (lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I). Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for venøs tromboembolisme øke betraktelig. Protein C bør analyseres ved hudnekrose under warfarinbehandling.

 

Prediktiv testing

Kontroversielt, men det kan være aktuelt å teste asymptomatiske personer (personer som ikke har hatt venøs tromboembolisme) dersom det er økt hyppighet av venøs tromboembolisme hos unge ( < 40år) i slekten. Dette er mest aktuelt dersom det kan settes i verk tiltak (f. eks. profylakse i risikosituasjoner) for å hindre venøs tromboembolisme hos den asymptomatiske personen. Prediktiv testing er mest aktuelt ved forekomst av alvorlige arvelige trombofili tilstander (mangel/dysfunksjon på antitrombin, protein C eller protein S) i familien, eller ved homozygoti for faktor V Leiden eller protrombinmutasjonen hos søsken. Ved prediktiv testing skal genetisk veiledning gis (se Bioteknologiloven).

 

Prediktiv testing av barn

Skal som hovedregel ikke utføres hos asymptomatiske (se Bioteknologiloven).

 

Feilbruk

Uselektert screening av asymptomatiske (personer som ikke har hatt en tromboembolisk hendelse) f. eks. før oppstart av p-piller eller i risikosituasjoner (f. eks. i forbindelse med kirurgi) er ikke indisert. Det er ikke evidens for at utredning av mangel/dysfunksjon på protein C eller andre arvelige trombofilitester skal utføres etter arterielle hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag), selv om det er studier som har funnet en assosiasjon mellom arterielle hendelser og arvelig trombofili. Unntak kan være hos unge pasienter og ved sannsynlig venøst utgangspunkt (f. eks. åpenstående foramen ovale). Det er heller ikke evidens for familieutredning med hensyn på arvelig trombofili dersom det er opphopning av arteriell tromboembolisk sykdom i slekten.

Labteknisk 

Pasientforberedelser

Lav verdi kan skyldes arvelig mangel eller ervervede tilstander som warfarin-behandling, redusert leverfunksjon, vitamin K-mangel, nefrotisk syndrom, DIC (eller monoklonal gammopati ). Prøve bør tas under forhold hvor ervervede faktorer er utelukket ( > 4 uker etter seponering av Marevan). Protein C aktivitet når voksent nivå i løpet av puberteten.

 

Kliniske opplysninger
Kliniske opplysninger må alltid oppgis ved tromboseutredning.

 

Prøvemateriale

Citrat-plasma.

 

Prøvetaking

  • Protein C bestilt som enkeltanalyse: 1 rør citrat-blod.
  • Bestilt som del av tromboseutredning, se Trobofili 1 (5 rør citrat-blod) og Trombofili 2 (4 rør citrat-blod).
  • Røret fylles helt til angitt volum.
  • Unngå langvarig stase.

 

Prøvebehandling

  • Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.
  • Rørene sentrifugeres så raskt som mulig og innen 1 time etter prøvetaking.
  • Prøvene dobbeltsentrifugeres for å få plasma fritt for trombocytter.
  • Utførelse av dobbeltsentrifugering:
    • Citratrøret sentrifugeres ved 2000–2500 g i 15 minutter. Plasma avpipetteres til et plastrør (unntatt siste 0,5 mL plasma som ligger like over blodlegemene).
    • Avpipetteringsrøret sentrifugeres ved 2000-2500 g i 15 nye minutter.
    • Plasmaet pipetteres deretter til nytt plastrør som merkes med citrat-plasma (kast siste 0,5 mL plasma i bunnen av røret som har vært sentrifugert).
  • Hemolyserte prøver kan ikke analyseres, prøven må tas på nytt.
  • Husk å merke røret med prøvemateriale: citrat-plasma.

 

Fryses og sendes frosset hvis ikke prøve ankommer laboratoriet innen 36 timer.

 

Prøvevolum

Citratrøret må være helt fylt.

Minimumsvolum: 1,0 mL avpip. plasma (pr. plastrør hvis Trombofili-utredning)

 

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 36 timer

Holdbar 1 mnd ved -20°C

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI, Gjøvik

 

Analysekode

PROC

 

Utføres

ca. 1 gang i uka

Referanseområder 

Kvinner og menn

> 70 %

 

Referanseområde er basert på metode.

 

Kommentarer til referanseområdene
Ved fødselen er konsentrasjonen av protein C i plasma om lag halvparten av nivået hos voksne. Konsentrasjonen av protein C stiger i barneårene og når voksent nivå i løpet av puberteten.

Tolkning 

Kun lave verdier har kjent klinisk betydning og kan sees ved arvelig eller ervervet mangel/dysfunksjon på protein C.

 

Homozygot mutasjon som gir mangel på protein C er en svært alvorlig tilstand som ikke er forenlig med liv dersom ubehandlet. Heterozygot mutasjon som gir lav aktivitet/funksjon av protein C kan være av to typer. Ved type I-defekt er både funksjon og konsentrasjon av protein C redusert. Ved type II defekt er funksjonen redusert mens protein C-konsentrasjonen er normal. Det har derfor stor betydning å kjenne til hvilken analysemetode som brukes. Kromogen funksjonell metode for måling av aktiviteten til protein C er vanligst brukt i dag og vil fange opp de fleste typer av mangel/dysfunksjon på protein C. Klott-basert funksjonell måling av aktiviteten til protein C anbefales ikke pga. interferensproblematikk.

 

Ervervet mangel på protein C kan sees ved redusert leverfunksjon med syntesesvikt, mangel på vitamin K, warfarinbehandling, nefrotisk syndrom eller forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)). Hos noen pasienter med monoklonal komponent av type IgG kan protein C-aktiviteten hemmes.

 

Ved mistanke om arvelig mangel/dysfunksjon på protein C skal lave protein C verdier alltid kontrolleres i minst 2 prøver (uten ervervede faktorer tilstede!) før arvelig mangel/dysfunksjon på protein C kan diagnostiseres.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Kottke-Marchant K et al. Laboratory issues in diagnosing abnormalities of protein C, thrombomodulin, and endothelial cell protein C receptor. Arch Pathol Lab Med 2002;126:1337-48.
  2. Baglin T et al. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. British J Haematol 2010;149:209-220.