Klorid

Sist oppdatert: 16.02.2024
Akkreditert: Ja,ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

 

Holdbarhet

  • Serum: 7 døgn
  • Li- Heparinplasma: 24 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Normale voksne har gjennomsnittlig ca. 3,2 mol (113 g) av grunnstoffet klor, som kloridioner, i kroppen, svarende til ca. 43 mmol/kg kroppsvekt (1). Ca. 80% av kloridionene er lokalisert ekstracellulært, der klorid er det kvantitativt viktigste anionet. Gjennomsnittlig inntak av natriumklorid er ca. 10 g per døgn hos voksne norske menn (2), og litt lavere hos kvinner. Dette tilsvarer et kloridinntak på 170 mmol/døgn. Utskillelsen skjer hovedsakelig via nyrene. Klorid blir fritt filtrert i nyrenes glomeruli, gjennomsnittlig nesten 20000 mmol/døgn, men nesten alt dette blir reabsorbert i ulike deler av tubuli, og knapt 1% blir utskilt (1).Vanligvis følger kloridkonsentrasjonen passivt konsentrasjonen av natrium, og avhenger således av de samme volumregulerende mekanismer som natrium. Samtidig varierer kloridkonsentrasjonen resiprokt med bikabonatkonsentrasjonen; når bikarbonatkonsentrasjonen øker, ved metabolsk alkalose og respiratorisk acidose, reduseres p-klorid, og når bikarbonatkonsentrasjonen reduseres, ved metabolsk acidose og respiratorisk alkalose, øker p-klorid. Sekretet i magesekken inneholder mye klorid, opp til 140 mmol/L. Langvarig oppkast kan medføre tap av store mengder natrium, klorid, hydrogenioner og kalium. Dette fører til volumtap, metabolsk alkalose og hypokalemi. Ved metabolske acidoser kan utregning av anion-gap være til hjelp, se P-anion-gap. Økt anion-gap skyldes økt konsentrasjon av umålte anioner som laktat, acetoacetat, 3-hydroksybutyrat eller andre metabolitter ved forgiftninger.

Indikasjoner 

Utredning av syre/base-forstyrrelser. Beregning av anion-gap.

Referanseområder 

97 - 109 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Metabolske acidoser med økt anion-gap: Laktacidose, ketoacidose (ikke alltid), nyresvikt (ikke alltid), massiv rhabdomyolyse, forgiftninger med salisylat, metanol eller etylenglykol.

 

Metabolske acidoser med normalt anion gap: Bikarbonattap pga. diare, renal tubulær acidose, nyresvikt (noen tilfeller), ketoacidose (noen tilfeller).

Referanser 

  1. Berend K, van Hulsteijn LH, Gans RO. Chloride: the queen of electrolytes? Eur J Intern Med 2012;23:203-11. PubMed PMID: 22385875.
  2. Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo: Helsedirektoratet, 2011. Publikasjonsnummer: IS-0339.
  3. Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT. Reference Information for the Clinical Laboratory. I: Adeli K, Ceriotti F, Nieuwesteeg M. Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. St. Louis: Elsevier, 2018: 1746.
  4. Theodorsson E, Söderlund MB. Vätskebalans, elektrolyter och blodgaser. I: Johansson CB, Simonsson P. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur AB, 2018: 67-75.