Klorid

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Li- Heparinplasma: 24 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

Feilkilder

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Normale voksne har gjennomsnittlig ca. 3,2 mol (113 g) av grunnstoffet klor, som kloridioner, i kroppen, svarende til ca. 43 mmol/kg kroppsvekt (1). Ca. 80% av kloridionene er lokalisert ekstracellulært, der klorid er det kvantitativt viktigste anionet. Gjennomsnittlig inntak av natriumklorid er ca. 10 g per døgn hos voksne norske menn (2), og litt lavere hos kvinner. Dette tilsvarer et kloridinntak på 170 mmol/døgn. Utskillelsen skjer hovedsakelig via nyrene. Klorid blir fritt filtrert i nyrenes glomeruli, gjennomsnittlig nesten 20000 mmol/døgn, men nesten alt dette blir reabsorbert i ulike deler av tubuli, og knapt 1% blir utskilt (1).Vanligvis følger kloridkonsentrasjonen passivt konsentrasjonen av natrium, og avhenger således av de samme volumregulerende mekanismer som natrium. Samtidig varierer kloridkonsentrasjonen resiprokt med bikabonatkonsentrasjonen; når bikarbonatkonsentrasjonen øker, ved metabolsk alkalose og respiratorisk acidose, reduseres p-klorid, og når bikarbonatkonsentrasjonen reduseres, ved metabolsk acidose og respiratorisk alkalose, øker p-klorid. Sekretet i magesekken inneholder mye klorid, opp til 140 mmol/L. Langvarig oppkast kan medføre tap av store mengder natrium, klorid, hydrogenioner og kalium. Dette fører til volumtap, metabolsk alkalose og hypokalemi. Ved metabolske acidoser kan utregning av anion-gap være til hjelp, se P-anion-gap. Økt anion-gap skyldes økt konsentrasjon av umålte anioner som laktat, acetoacetat, 3-hydroksybutyrat eller andre metabolitter ved forgiftninger.

Utredning av syre/base-forstyrrelser. Beregning av anion-gap.

97 - 109 mmol/L

Tilgjengelig ved forespørsel

Metabolske acidoser med økt anion-gap: Laktacidose, ketoacidose (ikke alltid), nyresvikt (ikke alltid), massiv rhabdomyolyse, forgiftninger med salisylat, metanol eller etylenglykol.

Metabolske acidoser med normalt anion gap: Bikarbonattap pga. diare, renal tubulær acidose, nyresvikt (noen tilfeller), ketoacidose (noen tilfeller).