LPA er en metode som bygger på multipleks PCR og revers hybridisering med DNASTRIP-teknologi.

Molekylær LPA er rask å utføre (kan utføres i løpet av en arbeidsdag) bl.a. fordi de ulike testanalysene kan samkjøres i samme arbeidsprosess. Testene er sikre med gjennomgående høy sensitivitet og spesifisitet, for det de er ment å påvise. Bruken av testene er utbredt og veldokumentert.

LPA er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) som raske diagnostiske tester for deteksjon av antibiotikaresistens etter innledende undersøkelser av MtbC ved mikrobiologiske primærlaboratorier. Oppfølgende testing med Genotype MTBDRplus anbefales for rask deteksjon av resistens for rifampicin (RIF) og isoniazid (INH). For pasienter med bekreftet resistens for RIF med eller uten INH resistens (MDR/RR-TB (1), anbefaler WHO bruk av Genotype MTBDRsl for deteksjon av resistens for fluorokinoloner (FQ) og andrelinje injiserbare medikamenter som amikacin (AMK).

Metodikken har vært i bruk ved referanselaboratoriet siden 2002 og er validert og verifisert ved flere anledninger.

Isolert DNA amplifiseres med biotinmerkede primere ved hjelp av PCR og revers hybridisering. Stripsene er belagt med spesifikke prober som er komplementære til de amplifiserte nukleinsyrene. Hybridiseringen inkluderer følgende trinn: kjemisk denaturering av amplifisert produkt, hybridisering av enkelttrådet biotinmerket PCR-produkt til membranbundne prober, vask og tilsetting av konjugat og substrat, som utvikler farge ved de hybridiserte probene. Spesifikk binding av komplementære DNA-tråder er sikret av strenge betingelser, bl.a. fra kombinasjonen av buffersammensetning og angitte
temperaturer. En mal muliggjør rask og enkel tolkning av båndmønsteret som testen gir.

Følgende kommersielle LPA benyttes:

• for M. tuberculosis komplekset
  
  • MTBC
  • MTBDRplus
  • MTBDRsl
• NTM-DR