Renin i plasma

Utredning av sekundær hypertensjon eller ved annen mistanke om primær eller sekundær hyperaldosteronisme, alltid sammen med Aldosteron i plasma for bestemmesle av Aldosteron-renin ratio (ARR).

DRC, direkte renin konsentrasjon, EC 3.4.99.19

Frosset EDTA-plasma

• Prøven tas på et EDTA-rør uten gel. NB! Røret må ikke være avkjølt!
• Røret fylles helt og sentrifugeres ved romtemperatur innen 2 timer.
• Plasma overføres til plastrør og fryses umiddelbart.

• Ved utredning av primær hyperaldosteronisme bør renin konsentrasjon måles etter at pasienten har vært oppegående i minst 2 timer og etter sittende hvile i minst 5 min.
• Renin konsentrasjonen påvirkes sterkt av saltinntak, en rekke medikamenter, sengeleie samt lutealfase og graviditet hos kvinner. Slike forhold må derfor oppgis på rekvisisjonen (se nedenfor). Prøven tas om mulig før oppstart av blodtrykksmedisiner og på kost med normalt saltinnhold. Hos fertile kvinner bør prøven tas tidlig i follikkelfasen.

• Prøven sendes frosset til Hormonlaboratoriet.
• Se: Forsendelse av prøver

Barn, særlig nyfødte kan normalt ha høyere Renin konsentrasjon.

Renin bør bestemmes samtidig med Aldosteron i plasma for å skille mellom primær (lav renin) og sekundær hyperaldosteronisme (høy renin).

Høye renin konsentrasjoner sees ved en rekke blodtrykksmedikameter (se tabell 1), lavt perfusjonstrykk i nyrer (væsketap, hypotensjon, ubehandlet binyrebarksvikt), nyrearteriestenose, lavt saltinntak, reninproduserende svulster, Bartters syndrom (kaliumtapende nyresykdom) og laksantia.

Lave renin konsentrasjoner sees ved primær hyperaldosteronisme, blodvolumekspansjon samt ved inntak av lakris, NSAIDs, østrogener, mineralkortikoider og en rekke blodtrykksmedikamenter (se tabell 1).

Bestemmelse av Aldosteron-renin ratio (ARR) i plasma benyttes som screening av primær hyperaldosteronisme. Normale konsentrasjoner av renin og aldosteron utelukker ikke diagnosen.

Cut-off grenser for videre utredning: Aldosteron (pmol/l)/renin (mIU/l) ratio > 35.

Videre utredning for å bekrefte diagnosen er en spesialist-oppgave.

Østrogentilskudd (bl.a. p-piller) senker renin konsentrasjonen og kan gi «falskt» positiv ARR. Blodtrykksmedikamenter påvirker ARR og bør seponeres 2-4 uker før prøvetaking (se tabell 1).

Tabell 1: Medikamentpåvirkning av aldosteron, renin og ARR.

Ved nyrearteriostenose stimuleres reninproduksjonen pga. blodtrykksfall i nyrearterien perifert for stenosen, men variasjonsbredden i resultatene er stor. Måling av renin kan derfor ikke brukes til å skille pasienter med nyrearterie stenose fra de med essensiell hypertensjon.

Renin følges ofte sammen med Na⁺ og K⁺ hos pasienter med primær binyrebarksvikt som bruker mineralkortikoider.

Utføres vanligvis daglig.

Hormonlaboratoriets OUS

Forbehandling

Ingen

Prinsipp

Kjemiluminessensimmunassay (CLIA)

Metode

Merket reagens er et antistoff merket med isoluminolderivat. Catcher-antistoffet er et monoklonalt antistoff fra mus mot renin. Responssignalet er forsterket kjemiluminescens.

Metoden måler direkte renin konsentrasjon (DRC).

Referansepreparat

WHO International Reference Preparation, NIBSC code 68/356

Leverandør/instrument

Liaison XL kit fra DiaSorin Inc. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i desember 2016.

Molar masse

ca. 42 000 g/mol

Antiserum kryssreaksjon

Annen interferens

Hemolytiske (hemolyse 500 mg/dl), ikteriske (bilirubin 20 mg/dl) eller lipemiske (triglyserider 3000mg/dl) sera påvirker ikke analysen.

Ingen interferens av biotin (< 3500 ng/ml). Pasienter som får behandling med biotin i høye behandlingsdoser kan få falskt for lav renin konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

Se Svarutsendelse.

NPU 03351

2-500 mIU/l

Analytisk variasjon

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon

CV_I: 30,1 %, CV_G: 41,6 %, se Biological variation database.

Prøvetakingsstilling, menstruasjonssyklus, graviditet, amming, saltholdig kost, alder.

Akkreditering

Binyrer

Aldosteron-renin ratio (ARR) i plasma

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Nasjonal Veileder i Endokrinologi