Metodebok

Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjonen. Dersom det er mistanke om kuldeagglutininer eller kryoglobuliner er det viktig at prøven tas, koagulerer og sentrifugeres ved 37 °C. Dette må også anføres på rekvisisjonen.

Prøvevolum

Minimum: 2 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

Serum: 7 døgn

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

I løpet av 1 uke

Bakgrunn

Ved elektroforese av serum separeres proteinene i prøven i et elektrisk felt. I det elektriske feltet vil de ulike proteinene separeres avhengig av elektrisk ladning og til en viss grad avhengig av størrelse i seks fraksjoner: albumin, alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma. Albuminfraksjonen består vesentlig av albumin, mens de andre fraksjonene, spesielt alfa1 og alfa2 består av mange proteiner. Alfa1 inneholder blant annet alfa1-antitrypsin og orosomukoid, alfa2 inneholder haptoglobin og alfa2-makroglobulin, beta1 består av transferrin og hemopexin, beta2 inneholder komplementproteiner, og i gammafraksjonen er det vesentlig immunglobuliner.

Indikasjoner

Mistanke om myelomatose, Waldenstrøms sykdom eller annen sykdom assosiert med monoklonal komponent. Kontroll av pasienter med kjente monoklonale komponenter i serum. Utredning av høy SR.

Referanseområder

Tekstet besvarelse.

Tolkning

Elektroforesemønsteret vurderes ut i fra om det foreligger monoklonale komponenter eller ikke. Ved førstegangs påvisning av monoklonalkomponent vil laboratoriet gå videre med immuntyping for å identifisere immunglobulinklasse og type lettkjede. Det blir utført immunologisk kvantitering av IgG, IgM og IgA og frie lette kjeder kappa/ lambda ratio.

Immuntyping kan også bli utført på bakgrunn av kliniske opplysninger eller andre funn som gir sterk mistanke om f. eks. myelomatose/ amyloidose, da immuntyping er mer sensitiv enn vanlig elektroforese.

Monoklonalkomponenter som kun består av lette kjeder er ikke alltid påvisbare ved serum-elektroforese. Ved forhøyet nivå en lettkjedetype og avvikende kappa/ lambda-ratio, etterspørres urin til elektroforese.

Monoklonal komponent (M-komponent) sees oftest som et skarpt avgrenset bånd/topp. Funnet kan tale for myelomatose eller Waldenstrøms sykdom, men forekommer også ved andre lymfoproliferative lidelser. Vanligst sees likevel M-komponent ved såkalt MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance).

Diagnosen myelomatose baserer seg på funn av M-komponent og/eller økt antall plasmaceller i benmarg kombinert med funn som anemi, infeksjonstendens, skjelettaffeksjon, hyperkalsemi eller nyreaffeksjon. M-komponenter i lav konsentrasjon (under ca. 10 g/L) er et relativt vanlig funn hos eldre (hos ca. 5 % ved 80-årsalder). Pasienter med slike «M-komponenter av usikker betydning" (MGUS) har en risiko for å utvikle myelomatose, Waldenstrøms sykdom, amyloidose eller annen lymfoproliferativ sykdom på i størrelsesorden 1-2 % per år, og det er anbefalt jevnlige kontroller. Ved stabilt nivå første året er det nok med en kontroll årlig.