Prøvemateriale
Citratplasma
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Fullt citratrør
Prøvebehandling
Holdbarhet
Prøven må analyseres innen 24 timer
Feilkilder
Unngå langvarig stase og tilstreb så optimal prøvetaking som mulig
Analysen utføres ved
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av 3 par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Omdannelsen av fibrinogen til fibrin skjer i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden. Fibrinogen er et akuttfase-protein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.
Trådstrukturen er en viktig faktor for proteinets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f. eks ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (B-SR).
Mistanke om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk (trombolytisk) behandling.
Referanseområder | |
Kvinner og menn: | 2,0 - 4,0 g/L |
Tilgjengelig ved forespørsel
Lave verdier, eller normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase, tyder på økt forbruk av fibrinogen, som ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi). Ved dysfibrinogenemi (redusert funksjon av fibrinogen) vil fibrinogen (Clauss metode) som oftest være redusert. Ved behandling med dabigatran kan enkelte fibrinogen reagenser gi falsk lave verdier (reagenser med relativt lave trombinkonsentrasjoner), og disse reagensene bør derfor unngås. Fibrinogenmålingen påvirkes ikke ved bruk av faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban, edoxaban).
Høye verdier kan sees ved inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase) og graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.