Fibrinogen

Sist oppdatert: 15.02.2024
Akkreditert: Ja, ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Citratplasma

 

Prøvetaking

Na- citratrør

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Fullt citratrør

 

Prøvebehandling

Citratglasset vendes noen ganger umiddelbart etter prøvetaking, for å unngå koagel og sjekkes for korrekt fylningsgrad.
 
Må oppbevares i romtemperatur.
 
Citrat-blod sentrifugeres og plasma avpipetteres til plastrør før forsendelse.
 

Holdbarhet

Prøven må analyseres innen 24 timer

 

Feilkilder

 

Unngå langvarig stase og tilstreb så optimal prøvetaking som mulig

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av 3 par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Omdannelsen av fibrinogen til fibrin skjer i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden. Fibrinogen er et akuttfase-protein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.

 

Trådstrukturen er en viktig faktor for proteinets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f. eks ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (B-SR).

Indikasjoner 

Mistanke om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk (trombolytisk) behandling.

Referanseområder 

Referanseområder
Kvinner og menn: 2,0 - 4,0 g/L

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Lave verdier, eller normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase, tyder på økt forbruk av fibrinogen, som ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi). Ved dysfibrinogenemi (redusert funksjon av fibrinogen) vil fibrinogen (Clauss metode) som oftest være redusert. Ved behandling med dabigatran kan enkelte fibrinogen reagenser gi falsk lave verdier (reagenser med relativt lave trombinkonsentrasjoner), og disse reagensene bør derfor unngås. Fibrinogenmålingen påvirkes ikke ved bruk av faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban, edoxaban).

 

Høye verdier kan sees ved inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase) og graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.