Magnesium i urin

Utredning av magnesiummangel.

Se også Magnesium

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Spoturin (midtstråle): Urinprøvebeholder eller annen urinbeholder uten tilsetning kan benyttes. Spoturin: 2 ml urin.

Pasientforberedelse

Spoturin: Instruer om korrekt samling av midstråleprøve

Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin.

Samleurin: Hvis utskillelseshastigheten (mengde/tidsenhet) ønskes målt, må det leveres samleurin. Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Husk å angi diurese og oppsamlingstid. Se Urinundersøkelser.

Både døgnurin og spoturin skal samles på beholder uten tilsetning.

Se eventuelt generell informasjon om Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

Oppbevaring/transport: Vi ønsker prøve levert snarest mulig og innen 1 time til MBK, selv om oppgitt holdbarhet er lengre.

Holdbarhet

Holdbar 3 døgn i kjøl og romtemperatur.

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Daglig, ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Rikshospitalet og Ullevål

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics.

Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Ullevål) og cobas 8000, c501 (Rikshospitalet)

NPU02647

Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol (2).

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket (2). 

Tilfeldig latt urin (spoturin) : referanseområde ikke etablert.

Døgnurin: 2,5–7,5 mmol/døgn (1).

Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i urin er kostavhengig. Konsentrasjonen avhenger av diurese. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm. 

Måleusikkerhet

Måleusikkerhet