GFR, estimert

Utredning og oppfølging av nyrefunksjon.

Spesielle risikogrupper mtp. utvikling av redusert nyrefunksjon omfatter pasienter med diabetes, hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og kjent familiær opphopning av nyresykdom.

Når laboratoriet har opplysninger om pasientens alder og kjønn vil man automatisk få beregnet kreatininbasert eGFR når kreatinin er rekvirert og pasienten er ≥ 18 år og tilsvarende beregnes cystatin C-basert eGFR for pasienten ≥ 2 år når cystatin C er rekvirert. Pasienter yngre enn dette får ikke automatisk beregnet eGFR.

Pasientforberedelse

Pasienten bør ikke ha spist mye kjøtt de siste 12 timene før prøvetakingen ved beregning av kreatininbasert GFR.

Prøvetaking
Serum eller heparinplasma.

Holdbarhet

Holdbart i 7 døgn ved romtemperatur/kjøleskap.

Aldersjusterte referansegrenser (4) :

Inndeling av nyresykdom hos voksne basert på GFR (5) :

Daglig blir 1-2 % av fritt kreatinfosfat i muskel spaltet til kreatinin og dette filtreres så fritt gjennom glomerulus i nyrene. Kreatinin, P er således en funksjon av en persons muskelmasse som bestemmer produksjonshastigheten, og glomerulusfunksjon (GFR) som bestemmer eliminasjonshastigheten. Da nyrefriske individers muskelmasse er ulik ved forskjellig alder og kjønn, finnes et vidt referanseområde for s-kreatinin. Dette gjør det vanskelig å diagnostisere en begynnende reduksjon i nyrefunksjon. Det er derfor utarbeidet formler for å estimere pasienters GFR-verdi. Mest brukt i Norge i dag er CKD-EPI-formelen (1) hos voksne som beregner pasientens GFR som en funksjon av alder, kjønn og s-kreatinin. Formelen forutsetter at pasienten har gjennomsnittlig muskelmasse ut fra vedkommendes alder og kjønn. GFR beregnes også på bakgrunn av Cystatin C-målinger. I Vestre Viken brukes "CAPA"-formelen for både voksne og barn (2,3).

De vanlige eGFR-formlene beregner en såkalt kroppsoverflatejustert GFR (rapporteres med enhet ml/min/1,73m²), dvs. at de forutsetter at pasienten har gjennomsnittlig kroppsoverflate som er 1,73m². Når man bestemmer nyrefunksjon for å kunne dosere legemidler skal man bestemme den absolutte GFR (rapporteres med enhet ml/min). For å transformere en eGFR-verdi beregnet ved CKD-EPI-formel til en absolutt GFR-verdi dividerer man først med 1,73 - deretter multipliserer man med pasientens kroppsoverflate beregnet ved formelen:

Kroppsoverflate = 0,00718 x (høyde i cm)^0,725 x (vekt i kg)^0,425 (6).

Ved vurdering av eGFR kan man av og til se en viss diskrepans mellom eGFR fra målt kreatinin og målt cystatin C. De to måtene å vurdere nyrefunksjonen på har sine fordeler og ulemper. For nærmere informasjon om dette se Kreatininog Cystatin C. Man har forsøkt å lage kombinasjonsformler som tar hensyn til begge to, og det er nå enighet om at dette gir det mest riktige estimatet av filtrasjonsraten. Laboratoriet gir foreløpig ikke ut denne beregningen, men anbefaler at man tenker seg et gjennomsnitt av de to eGFR som det mest riktige. Ved stor diskrepans kan hende man bør måle GFR med gullstandardmetode for å finne "fasiten". Dette må imidlertid vurderes i forhold til klinisk problemstilling.

Eksempel: en person med akutt postrenal nyresvikt vil raskt få høy kreatinin, mens cystatin C vil stige mindre. Dette er fordi cystatin C metaboliseres i nyrenes tubulisystem, som fortsatt kan fungere, mens kreatinin ikke vil skilles ut med urinen som normalt.

Begge varianter beregnes etter samme formler ved alle de fire laboratoriene i Vestre Viken HF

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon