Respirasjon: CO2 absorberes fra peritoneum, pleura og fra ekstraperitonealt vev ved disseksjon. For å holde stabil endetidal CO2 må minuttvolumet vanligvis økes 20-50% i løpet av de første 15-30 minuttene. KOLS med respirasjonssvikt er en relativ kontraindikasjon. Ved langvarig kirurgi og/eller ventilasjons-problemer må arteriell pCO2 kontrolleres. Lungemekanikken påvirkes av intraabdominalt trykk, faste robot-trocarer og leiet. Bratt Trendelenburg-leie i ROBOT ved BMI > 40kg/m2 gir et betydelig fall i compliance. For å hindre peroperative atelektaser i denne vektklassen anbefales å øke PEEP opp til 15 cmH2O, men sirkulasjonen må også ivaretas. Topptrykk er nesten likt angitt platåtrykk ved trykkontrollert ventilasjon. En absolutt øvre grense for dette trykket finnes ikke men > 40cmH2O er uvanlig og bekymringsfullt. Dialog med kirurg om grad av tipping og IAP er viktig. De fleste inngrep kan gjennomføres med IAP 8-10 mmHg hvis pasienten er godt relaksert.
Sirkulasjon: Strekk av peritoneum kan gi ekstrem bradycardi: stopp prosedyren og gi evt. atropin. CO2-absopsjon og økt IAP øker perifer og pulmonal karmotstand med påfølgende BT-stigning og ofte tachycardi. IAP holdes vanligvis ≤12mmHg men økes f eks. ved innsetting av trocarer eller for å stoppe veneblødning. IAP > 10 mmHg og høyere respiratortrykk gir ofte reduksjon i hjerteminuttvolum. Ved ikke korrigerbar/uavklart hypovolemi må laparoskopi brukes med stor forsiktighet. Trendelenburg-leie øker risiko for forverring av svikt og klaffelekkasje. Alvorlig hjertesvikt, klaffefeil og kongenitte vitier kan være en kontraindikasjon mot å bruke laparoskopisk metode.
Alle høyrisikopasienter krever dialog med kirurg f eks. om hvor raskt buken skal trykksettes, leie endres og hvilken terskel en skal ha for konvertering.
Peroperativ hypertensjon kan ofte kuperes med dypere anestesi, evt. labetalol , Ca-blokker eller catapressan. Når det er minimal tilgang til pasient underveis må en ha lav terskel for ekstra venekanyler med forlengelse og invasiv BT-måling.
Væskebehandling: Økt IAP gir redusert perfusjon av lever, tarm og nyrer. Diuresen peroperativt er vanligvis lav. Moderat væskerestriksjon er likevel standard pga en viss risiko for cerebralt ødem og luftveisødem. Væskebolus kan være indisert særlig postoperativt.
Grunnet disse fysiologiske endringerne er følgende komorbiditeter ugunstige:
Alvorlig lungesvikt, Angina Pectoris, Hjertesvikt, Hjerteklaffsykdom, VP-shunt eller tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, Glaukom
Ved plutselig sirkulasjonskollaps vil det være aktuelt å gjøre en nød-utdokking for å kunne resuscitere pasienten umiddelbart.