Sinusitt

Definisjoner:

• Akutt sinusitt: ≤ 4 ukers varighet.
• Subakutt sinusitt: 4-12 ukers varighet.
• Kronisk sinusitt: ≥12 ukers varighet.

Den vanligste årsaken til akutt sinusitt er virusinfeksjoner. Etter en episode med akutt viral sinusitt kan opptil 2% av tilfellene utvikle seg videre til en bakteriell sinusitt. De vanligste bakteriell agens ved akutt sinusitt er S. pneumoniae, H. influenzae, M. catarrhalis og S. pyogenes, andre betahemolytiske streptokokker, streptokokker fra ”milleri-gruppen”, S.aureus og enkelte anaerobe bakterier.

Muggsoppinfeksjoner kan forekomme hos immunkompromitterte og pasienter som kommer fra tropiske områder. Aktuelle agens kan være Aspergillus (spesielt A. fumigatus), og Mucorales (Rhizopus og Mucor spp.).

Årsaken til kronisk sinusitt er ofte sammensatt, der anatomiske og fysiologiske forhold, samt miljøfaktorer, som røyking, spiller en rolle. Ved kronisk sinusitt vil man oftere finne S. aureus og gram negative staver, og en høyere forekomst av anaerobe og polymikrobielle infeksjoner.

Spesielt ved refraktære symptomer, eller hvis pasienten er immunsupprimert, kan det være indikasjon for endoskopisk prøvetaking fra bihulene. Funn i nasofarynxprøve korrelerer relativt dårlig med sykdomsgivende agens.

Ved kronisk sinusitt, sykehuservervet sinusitt og ved akutt sinusitt med betydelige symptomer (sykehistorie > 10 dager, feber, forverring under observasjon) kan det tas endoscopiveiledet prøve fra bihule-meatus til bakteriologisk dyrkning. Ved slik prøvetaking er det risiko for at prøven forurenses av mikrober fra andre deler av nesecaviteten. Resistensbestemmelse vil kunne bli utført på signifikante funn i adekvat tatt prøve.

• Prøvematerialet anbefales hentet fra selve bihule. Prøve fra nasofarynx anbefales ikke.

Ved mistanke om muggsoppinfeksjon, eller hvis pasienten er immunsupprimert, bør dette nevnes i rekvisisjonen.

• Sinussekret
• Nasopharynksprøve

• Dyrkning av abscess/pussprøver
• Muggsoppdyrkning