Kolesterol, total

Pasientforberedelse
S-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Li- Heparinplasma: 12 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Kolesterol er en meget viktig komponent i cellemembraner og er utgangsmateriale for dannelse av steroidhormoner og gallesyrer. Ca. 70 % av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er fritt. Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler. Ytterst har partiklene apolipoproteiner, fosfolipider og fritt kolesterol. I kjernen sitter triglycerider og forestret kolesterol, som er minst løselige i vann. Partiklene kan deles inn i fem hovedtyper:

• Kylomikroner som transporterer triglycerider fra tarm til lever og perifert vev.
• VLDL (very low density lipoproteins) transporterer triglycerider fra lever til perifert vev.
• IDL (intermediate density lipoproteins) er et omdanningsprodukt fra VLDL og en forløper for
• LDL (low density lipoproteins), som transporterer kolesterol til perifert vev.
• HDL (high density lipoproteins) transporterer kolesterol tilbake til leveren.

Av kolesterolet i plasma finnes 60-70 % i LDL-partiklene, 25-35 % i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for arteriosklerose. S-kolesterol brukes ofte som et estimat for s-LDL-kolesterol.

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi.

Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.

Tilgjengelig ved forespørsel

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L.

Ved vurdering av risiko må det taes hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus. Til beregning av slik samlet risiko finnes tabeller og dataprogrammer. NORRISK 2-kalkulatoren kan benyttes, http://hjerterisiko.helsedirektoratet.no/. Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på helsedirektoratets nettside, https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi (broad beta-disease).

Sekundære hyperlipoproteinemier med høyt s-kolesterol og økt risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom kan sees ved diabetes mellitus, hypotyreose og visse nyresykdommer. S-kolesterol kan falle 20-50 % fra 1.-2. døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder.

Lavt s-kolesterol kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose.