Kreatinin

Sist oppdatert: 16.02.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.7
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

 

Holdbarhet

  • Serum: 7 døgn
  • Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Kreatin produseres i lever, pancreas og nyrer og blir så fosforylert i skjelettmusklatur hvor det er den viktigste energireserven. Ved muskelkontraksjon omdannes fosfokreatin til fritt kreatin og en mindre mengde spaltes så til kreatinin, fosfat og vann ved en irreversibel ikke-enzymatisk reaksjon. Mengde produsert kreatinin er nært korrelert til individets muskelmasse. Kreatinin er å oppfatte som et avfallsprodukt. Det er ikke toksisk, fordeler seg i kroppens vannfase, filtreres fritt i nyrenes glomeruli og blir normalt ikke reabsorbert. Kun små mengder kreatinin blir utskilt ved tubulær sekresjon. Ved konstant muskelmasse og konstant kreatinin-inntak kan vi anta at s-kreatinin ville variere inverst med glomerulær filtrasjonshastighet (GFR). Dersom GFR blir redusert, vil imidlertid hastigheten av den tubulære sekresjonen øke. Enkelte farmaka kan redusere tubulær sekresjon av kreatinin (se feilkilder). Ytterligere tre faktorer påvirker tolkingen av s-kreatinin: A. Hos pasienter med lav diurese kan en liten mengde kreatinin reabsorberes i nyretubuli. B. Hos pasienter med kronisk nyresvikt blir en betydelig mengde kreatinin brutt ned av bakterier i tarmen. C. Kun når produksjon og ekskresjon er i likevekt, vil s-kreatinin reflektere GFR; ved plutselig fall i GFR kan det ta flere dager før s-kreatinin har stabilisert seg (1,2). Estimert GFR utregnet på grunnlag av s-kreatinin, alder og kjønn, regnes som et bedre mål på nyrefunksjon enn s-kreatinin alene (se "estimert GFR").

Indikasjoner 

Screeningtest for nedsatt nyrefunksjon, se også "estimert GFR". Kontroll av pasienter med kjent nyresykdom.

Referanseområder  

Referanseområder
0-2 uker 25 - 80 µmol/L
3-52 uker 15 - 35 µmol/L
1-2 år 15 - 35 µmol/L
3-9 år 20 - 45 µmol/L
10-12 år 35 - 55 µmol/L
13-14 år 40 - 70 µmol/L
M ≥ 15 år 60 - 105 µmol/L
F ≥ 15 år 45 - 90 µmol/L

For barn, se også persentilkurver nederst.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier sees ved redusert GFR, rhabdomyolyse og pågående muskelatrofi. Årsakene til redusert GFR kan være prerenale (sirkulasjonssvikt), renale (glomerulusskade) eller postrenale (avløpshinder). Kreatininverdi innenfor referanseområdet er ikke noen garanti for normal GFR. GFR kan reduseres med ca. 1/3 før kreatinin stiger over referanseområdet pga. tubulær sekresjon ("kreatinin-blinde området"). Hos pasienter med kjent nyresykdom kan endring i s-kreatinin tolkes som endring i GFR, når produksjon og ekskresjon er i likevekt (denne sammenhengen er best når GFR er mellom 20 og 40 mL/min). S-kreatinin stiger sakte med fallende GFR inntil den tubulære sekresjon er mettet ved 130-170 µmol/L, svarende til at GFR er falt til 60-80 mL/min. Ved ytterligere fall i GFR stiger s-kreatinin raskere.

 

Lave verdier av s-kreatinin sees ved inntrådt muskelatrofi og redusert leverfunksjon. Normale verdier hos pasienter med slike tilstander kan tyde på redusert GFR.

 

Feilkilder:. Medikamentene cimetidin, trimetoprim og probenecid hemmer den tubulære sekresjon av kreatinin og kan øke s-kreatinin uten at GFR er redusert (falskt positivt funn) (1,2). Kreatintilskudd kan gi økt s-kreatinin. Paracetamol i store doser (som ved intoksikasjon - ikke ved bruk av terapeutiske doser) interfererer i analysemetoden og gir falskt lav kreatinin.

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
  2. Burtis, CA.Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. 5th edition. 2012
  3. Mårtensson A, Rustad P, Lund H, Ossowicki H. Creatininium reference intervals for corrected methods. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:439-41.
  4. Ceriotti F, Boyd JC, Klein G, Henny J, Queraltó J, Kairisto V, Panteghini M; IFCC Committee on Reference Intervals and Decision Limits (C-RIDL). Reference intervals for serum creatinine concentrations: assessment of available data for global application. Clin Chem 2008;54:559-66. Erratum in: Clin Chem 2008;54:1261.

Populasjonsbaserte referansepersentiler for barn, eksperimentell 

For interaktive referansekurver, prøv gjerne Anylite, velg Dashboard, og søk "Kreatinin". Velg Roche metode(r). Tilbakemeldinger til thomas.hundhausen@sshf.no.