Tiamin, B

Tiamin (Vitamin B1) forekommer som fritt tiamin, tiaminmonofosfat (TP), -difosfat (TPP) og -trifosfat (TPPP). Kroppen inneholder ca. 30 mg tiamin, hvorav mer enn 80 % utgjøres av TPP. Viktigste depot er muskulaturen. Tiamin absorberes i tynntarmen både ved passiv diffusjon og ved aktiv transport. Anbefalt daglig inntak er 1,1 mg for kvinner og 1,4 mg for menn. Biologisk halveringstid er 10—20 dager. Tiamin utskilles via nyrene. TPP inngår som koenzym ved oksydativ dekarboksylering av pyruvat og av alfaketosyrer ved nedbrytningen fra grenede aminosyrer, samt i pentoseshunten. Tiamin inngår også i omsetningen av andre vitaminer. TPP medvirker ved reguleringen av cellemembranenes kloridkanaler. Både opptaket av tiamin og omdannelsen av tiamin til TPP er avhengig av magnesium. Tiaminmangel affiserer særlig nervesystemet og det kardiovaskulære system og er kjent under navnet beriberi. Tidlige symptomer på tiaminmangel er appetittløshet, kvalme, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Alvorlig mangel gir en rekke nevrologiske fenomener som Wernickes encefalopati, ataksi, oftalmoplegi, akutt demens, Korsakoffs psykose, polynevropati og koma, muskelsvinn samt sykdomsbildet ”våt beriberi” (hjertesvikt). Tiaminmangel kan gi alvorlig laktacidose. Enkelte medfødte stoffskiftesykdommer trenger tilførsel av høye doser med tiamin. Ved substitusjon med tiamin bør man også sikre tilstrekkelig magnesiumtilførsel (spesielt hos alkoholikere). Symptomer på overdosering av tiamin er ikke kjent.

Mistanke om tiaminmangel, spesielt ved nevropati og encefalopati, særlig hos alkoholikere, samt hos underernærte og eldre.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-blod. Fryses innen 6 timer ved −20 °C. Beskyttes mot lys.

Kommentarer til referanseområdet.  
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Lave TPP-konsentrasjoner tyder på tiaminmangel. Kliniske symptomer kan også opptre ved konsentrasjoner i nedre del av normalområdet dersom pasienten samtidig har magnesiummangel.  Lave verdier sees hos alkoholikere, ved manglende tilførsel via maten og ved meget høyt inntak av rå fisk eller te.