Antimüllerhormon (AMH) er et glykoprotein som tilhører TGF-β-superfamilien (transforming growth factor beta).

Hormonet initierer tilbakedannelse av de Müllerske ganger hos guttefostre, og produseres i umodne sertoliceller fra uke 8 i fosterstadiet frem til det nedreguleres ved androgenproduksjon i puberteten.

Hos kvinner produseres AMH i granulosacellene hovedsaklig i preantrale og antrale follikler i ovariene fra fødsel til menopause. Verdiene øker i puberteten og faller så sakte frem mot menopause. AMH-verdi synes å korrelere med antallet primordiale follikler og reflekterer rekruttering av follikler til videre modning. AMH kan derfor benyttes som et mål på ovarial reserve, og har i tillegg verdi som predikator for ovariell respons på IVF-behandling. Imidlertid gir AMH-verdi lite informasjon om oocyttkvalitet, og kvinner med lav verdi kan bli gravide.

Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har ofte et serum AMH nivå som ligger høyere enn hos andre kvinner, men prøven inngår ikke i kriteriene for å stille diagnosen PCOS.  

Studier har vist at AMH kan være lavere under pågående bruk av kombinasjons p-piller enn hos kvinner som ikke bruker p-piller. Et år etter avsluttet p-pille bruk er AMH nivået normalisert. 

Nivået av AMH i serum kan brukes som (1) markør for ovarial reserve ved infertilitetsutredning, (2) for å predikere ovariell respons på kontrollert hormonstimulering i forbindelse med assistert befruktning og (3) for persontilpasset dosering av rekombinant FSH (rFSH) ved assistert befruktning.

Ved infertilitetsutredning kan nivået av s-AMH gi en indikasjon på ovariell reserve, men fertilitet og muligheten for å bli gravid kan ikke vurderes ut fra  verdi av AMH alene.

Persontilpasset dosering av rFSH ved assistert befruktning er basert på nivået av AMH i serum sammen med kvinnens BMI. Bruken av AMH i denne sammenheng er metodeavhengig. Konferer utførende laboratorium. 

Hos gutter kan AMH være en markør for funksjon av umodne sertoliceller, og benyttes av barneleger i vurdering av barn med ikke-palpable testikler og ved tilstander med avvikende kjønnsutvikling.

Pasientforberedelse
Ingen. Prøven kan tas når som helst i menstruasjonssyklus.

Prøvetaking
Serum. Konferer utførende laboratorium.

Metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium for referanseområde eller veiledning. Se under tolkning.

Analytisk variasjon er metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium.

Intraindividuell biologisk variasjon varierer gjennom menstruasjonssyklus og er høyest ved lave AMH verdier. Biologisk variasjon er rapportert til å ha størst betydning for totalvariasjonen. Se referanse nr. 9 og 10. 

Tolkning av AMH nivåer i serum avhenger av metode/laboratorie assay. I tillegg mangler internasjonal standardisering for AMH-måling. En må derfor være varsom med å sammenligne verdier fra ulike analysemetoder. AMH konsentrasjon bør ikke måles/ vektlegges under pågående hormonbehandling (Ppille mfl.), dette vil ofte gi for lave verdier.

S-AMH-verdi er assosiert med oocyttavkastning etter ovarial stimulering. Kvinner med lav s-AMH bør trolig stimuleres med høyere gonadotropindoser for bedre ovariell respons. Hos kvinner med høy s-AMH kan en tilpasset antagonistprotokoll og eventuell reduksjon i gonadotropindose redusere risikoen for hyperstimulering. Tidligere publikasjoner har foreslått en cut-off på s-AMH ≥15 pmol/l for å predikere hyperrespons i forbindelse med hormonstimulering ved assistert befruktning. Denne grensen er metodeavhengig, konferer utførende laboratorium.

I tillegg kan ikke ovariell hyperrespons vurderes ut fra nivået av AMH i serum alene. 

Høye verdier kan sees hos kvinner med PCOS.  

Feilkilder: Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet.