Claviculafrakturer

Sist oppdatert: 20.01.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.4
Forfattere: Sandra Vaage, Njål Kleven, Hege Framnes, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen, Svein Dennis Moutte, Camilla Berg
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S42.0 Brudd i krageben (clavicula).

S42.7 Flere brudd i krageben (clavicula), skulderblad (scapula) og overarmsben (humerus).

Bakgrunn/generelt 

  • hyppig fraktur som utgjør mellom 2 og 5% av alle brudd hos voksne.
  • vanligst hos barn og ungdom.
  • 1/3 av clavikulafrakturer hos menn og 1/5 av clavikulafrakturer hos kvinner forekommer i aldersgruppen 13–20 år.

Viktige moment og fallgruver 

  • Ved større skadeenergi bør man vurdere assosierte skader som scapulafraktur, ribbeinsbrudd, hemo-/pneumothoraks og plexus brachialisskade.
  • Brudd i glenoid/scapula på samme side samtidig kan resultere i "floating shoulder". Ustabil skade som må henvises ortoped.
  • Husk at fysen medialt er en av de siste fysene som lukkes(begynnelsen av 20-årene) da en akutt fraktur/luksasjon hos en ung pasient i dette område kan være en epifysiolyse.

Skademenkanisme og -anamnese 

  • Vanligst fall direkte på skulder
  • Kan også forekomme ved indirekte traume ved fall på strak arm eller ved direkte traume med objekt mot skulder.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Lokalisert hevelse og smerter over bruddsted på clavikula.
  • Smerte ved bevegelse i skulderledd
  • Vinkelfeilstilling og forkortning kan være synlig klinisk.
  • Viktig med vurdering av hudstatus (åpent brudd ? truet hudsirkulasjon?) og distal nevrovaskulær status!
  • Ved tydelig forkortning røntgenologisk bør man måle klinisk forkortning. Måles ved å sammenligne avstand fra SC ( sternoclavikulær) - til AC (acromioclavikulær)- ledd på frisk og skadet side.
  • OBS stor skadeenergi -- > vurder mulig assosierte skader:
    • Scapulafraktur.
    • Ribbeinsbrudd.
    • Hemo-/pneumothoraks.
    • Plexus brachialisskade.

Bildediagnostikk 

  • Røntgen front er ofte tilstrekkelig.
  • Vinklet røntgenbilde bør tas ved disloserte frakturer hos voksne og hos barn som nærmer seg utvokst for bedre å kunne vurdere om frakturfragmenter har større avstand enn 1 benbredde.

 

en beinbreddes dislokasjon over en beinbreddes dislokasjon

Klassifikasjon 

AO/OTA 

 

Lateral (15-20%)Skaft (70-80%)Medial (ca.5%)

Skaftfrakturene klassifisers videre som simple toparts(A), med intermediærfragment(B) eller komminutte frakturer(C)

Vurdering og behandling 

  • De fleste clavikulafrakturer kan behandles konservativt med Collar-and-cuff (CnC).
  • Claviculafrakturer hos barn behandles nesten alltid konservativt selv ved stor dislokasjon.
  • Operativ behandling bør vurderes ved åpne brudd, truet hud eller assosierte skader på nerver og/eller kar.

 

Skaftfrakturer

  • viktig å vurdere komorbiditet og compliance før man tar stilling til operativ behandling
  • Relativ operasjonsindikasjon
    • over en beinbreddes dislokasjon
    • rotert/tverrstilt intermediærfragment
    • forkortning over 2 cm( måles klinisk ; SC- til AC-ledd begge sider)
  • Spesiell krav i arbeid eller sport må vurderes kritisk og individuelt

 

Laterale claviculafrakturer

  • udisloserte/ lite disloserte frakturer behandles konservativt med CnC.
  • stor feilstilling/dårlig beinkontakt gir risiko for manglende tilheling og operasjon bør vurderes.
  • viktig å vurdere komorbiditet og compliance før man tar stilling til behandling.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Se metodebok Ortopedisk avdeling HUS Claviculafrakturer

 

Generelt

  • Åpne frakturer.
  • Truet hud over frakturen.
  • Assosierte skader på nerver/kar.

 

Etter lokalisasjon - NB! vurder compliance og comorbiditet før du evt. kontakter OT

  • Mediale fraktuer med dislokasjon over 1 benbredde.
  • Midtskaftsfrakturer:
    • rotert Intermediærfragment, spesielt tverrstilte (z-konfigurasjon).
    • Klinisk forkortning på > 20 mm.
    • Kfr. OT ved > 1 benbreddes dislokasjon hos utvokste eller voksne
    • Uttalt hudpåstand.
  • Laterale frakturer med stor feilstilling.

Oppfølging 

Voksne og barn over 12 år

  • Collar-and-cuff som smertelindring i 1-2 uker, ta armen ut av CnC og beveg i albue og hånd, pendeløvelser.
  • Kontroll med røntgen etter 10–12 dager.
  • Ved lateral fraktur med dårlig beinkontakt bør man vurdere kontroll med røntgen etter 6 uker
  • Oppstart med fysio hos voksne og større barn ved 1. kontroll. Starte gradvis økende bevegelsesutslag under skulderhøyde.
  • Fra 6 uker etter skade bevegelse over skulderhøyde og gradvis økende belastning.
  • informer pasienten om rekontakt ved manglende klinisk bedring 6 uker skade.
  • Unngå risikoaktiviteter i minst 12 uker.

 

Barn under 12 år

  • Kontroll med/uten røntgen etter 1 uke.
  • Ofte ikke nødvendig med kontroll hos barn under 10 år om foreldre får god informasjon om forventet forløp og kan ta kontakt for time ved behov. Oppford til rekontakt hvis barnet ikke kan løfte armen over hodet etter 14 dager. 
  • info om å bruke løse klær som er vide i halsen eller jakke. Starte med skadet arm ved påkledning og frisk arm ved avkledning for at det skal være minst mulig smertefullt. Oppfordre foreldre til å informere personalet i barnehage.
  • Viktig å informere om forventet calluskul over bruddsted.
  • de yngste informeres om å unngå risikoaktivitet 6 uker etter skaden.
  • hos dem med disloserte brudd som nærmerer seg vekststopp bør man avvente risikoaktivitet i 12 uker.

Komplikasjoner 

Mal union

  • Vinkelfeilstilling.
  • Forkortning.
  • Dårlig kosmetisk resultat.
  • Noen forkortninger kan gi funksjonelle eller nevrologiske problemer (oftest ved forkortning over 2 cm).

 

Delayed union og non union

  • Forsinket tilheling (inntil 3 måneder etter skaden) og pseudoartrose (etter 3–6 måneder) er vanlig ved disloserte laterale clavikulafrakturer men forekommer også ved frakturer i midtre clavikula.

REFERANSER 

  • Metodebok ortopedi HUS
  • Up-to-date
  • Metodebok ortopedi OUS Ullevål