Abdominale infeksjoner - generelt

Sist oppdatert: 15.01.2026
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 2.2
Forfattere: Kristian Tonby, Kjetil Søreide, Bjørn Waagsbø, Karianne Gammelsrud og Silje Michalsen.
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Abdominale infeksjoner er en sammensatt gruppe av tilstander der kirurgi ofte er den viktigste primærbehandlingen. Gastrokirurg må involveres tidlig. Antibiotika er tilleggsbehandling for å begrense infeksjon og bakteriemi inntil kirurgi er gjennomført. Ukompliserte abdominale infeksjoner kan observeres uten antibiotika eller behandles kun med peroral antibiotika. Kompliserte abdominale infeksjoner må ofte behandles kirurgisk for å oppnå kildekontroll, samt med intravenøs antibiotika.

Definisjoner 

  • Ukompliserte abdominale infeksjoner - lokaliserte infeksjoner uten perforasjon, kan observeres uten eller gis po antibiotika.
  • Kompliserte abdominale infeksjoner - perforasjoner av GI-tractus med komplikasjoner, mistanke om sepsis eller postoperative infeksjoner. Oftest behov iv antibiotika og kirurgisk kildekontroll.

A - Lokal kildekontroll avgjørende, oppnås ved 

  • Kirurgisk intervensjon: skylling, reseksjon, lukking, avledning/drenasje.
  • Intervensjonsradiologi: aspirasjon/drenasje av abscesser.
  • Endoskopisk intervensjon: vurderes ved infeksjon dype galleveier (kolangitt).

B - Mikrobiologisk prøvetaking - FØR oppstart antibiotika 

    1. Puss/væske på sterilt glass (ev. korket sprøyte dersom helt tett) til dyrkning av bakterier og sopp. Ved alvorlig klinikk kan også direkte mikroskopi være aktuelt.
      Bakterielt DNA og ev. sopp-DNA vurderes ved kompliserte tilfeller med dårlig behandlingsrespons etter oppstart av antibiotika, ev. konferer mikrobiolog.
    2. Penselprøve på bakt. transportmedium i tillegg til sterilt glass dersom lang tid (> 4 timer) fra prøvetaking til mottak på mikrobiologisk lab for å sikre overlevelse av anaerobe bakterier. 
    3. Puss/væske på aerob og anaerob blodkulturflaske (minimum 1 ml puss sprøytes ned) ved spesielt viktige prøver (oppgi på rekvisisjonen at det er pussprøve). Særlig nyttig dersom antibiotika er gitt i forkant. Prioriter anaerob blodkulturflaske dersom ikke nok materiale til to flasker. Blodkulturflaskene er ment som supplement og må ikke erstatte puss/væske på sterilt glass.

C- Blodprøver 

CRP, LPK,  Hb, trombocytter, Na, K, kreatinin/eGFR, albumin, glukose, INR, bilirubin, ALAT, ASAT, amylase, triglycerider, ALP, gGT, laktat, arteriell syre-base.

D - Radiologisk diagnostikk 

  • UL-lever/galle/pancreas
  • CT abdomen/bekken: ved mistanke om komplisert sykdom (abscess, perforasjon).
  • MRCP: ved mistanke om choledochuskonkrement, men ikke indikasjon for ERCP direkte.
  • ERCP: ved mistanke om kolangitt og/eller gallesteinspankreatitt.

E- Empirisk antibiotikabehandling – generelle vurderinger 

Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus. Se også Infeksjoner i abdomen (Antibiotikabruk i sykehus HDIR).

 

  • For dosering antibiotika, se spesifikke diagnoser (appendicitt, divertikulitt etc.).  
  • Valg av antibiotika – generelt: Ampicillin, gentamicin og metronidazol er empirisk førstevalg grunnet bedre dekning mot enterokokker enn cefotaksim, og gir like god dekning mot E. coli og Klebsiella spp. som cefotaksim og piperacillin-tazobaktam. Trippelregime er mindre resistensdrivende og gir godt utgangspunkt for de-eskalering av antibiotika.
  • Ved høy sannsynlighet for sepsis eller septisk sjokk (se sepsiskapittel) skal antibiotika med sepsisdoser startes raskest mulig etter prøvetaking, og senest innen en time.
  • Abscesser skal fortinnsvis dreneres, men dersom drenasje ikke mulig og abscesser < 5 cm, gis cefotaksim + metronidazol eller piperacillin-tazobaktam før overgang til po.
  • Overgang po behandling (empirisk): trimetoprim-sulfametoksazol po. Ved kjent mikrobe behandles ihht. resistensbestemmelsen, se punkt H. Ved udrenerte abscesser gis tillegg av metronidazol. 

F - Vurder resistensrisiko før oppstart antibiotika. 

Valg av antibiotika er avhengig av resistensrisiko, alvorlighetsgrad av infeksjon og komorbiditet.

 

Følgende pasienter kan ha økt resistensrisiko:

  • Pasienter med kjent kolonisering/infeksjoner med multi-drug-resistente (MDR) mikrober siste 12 måneder.
  • Nylig reiseaktivitet, især sykehusopphold, i land med høy forekomst av resistens.
  • Nylig langvarig sykehusopphold med bredspektret antibiotikabehandling.
  • Opphold på institusjoner/avdelinger med lokale utbrudd av resistente mikrober og/eller avdelinger med høyt seleksjonstykk/høyt forbruk av bredspektret antibiotika.

G- Soppbehandling 

Som oftest ikke indikasjon for empirisk soppbehandling, men kan vurderes ved:

  • Uttalt immunsvikt grunnet kjemoterapi, organtransplantasjon etc.
  • Forverring under pågående bredspektret antibiotika.
  • Pasienter med nylig påvist sopp i prøver som anses som klinisk relevante. 

H - Intravenøs vs. peroral antibiotika 

  • For definisjon ukomplisert versus komplisert abdominal infeksjon, se øverst i kapittelet. 
  • Ukompliserte infeksjoner hos stabile pasienter med kildekontroll kan behandles po.
  • Kompliserte infeksjoner og ustabile pasienter (høy mistanke om sepsis/septisk sjokk) krever iv.
  • Ofte overgang til po etter 2-3 dager gitt kildekontroll og klinisk bedring – OBS vurder resistensprofil ved valg av po.
  • Noen mikrober krever forlenget iv behandling, min. 14 dager ved funn i blodkultur av Staphylococcus aureusPseudomonas eller sopp. Forlenget iv behandling gis også ved kompliserte abdominale infeksjoner (vedvarende abscederinger, fremmedlegemer etc.).     

I - Monitorering av behandlingen 

  • CRP kan være normal første 24 timer ved alvorlig infeksjon, men ofte høy ved traumer og postoperativt. Klinisk vurdering avgjør (feber, tilkommet organsvikt etc.).
  • Prokalsitonin (PCT) bør ikke benyttes til å vurdere indikasjon for antibiotika. Kan benyttes til seponering hos intensivpasienter, men dyr analyse.

J - Behandlingsvarighet (totalt iv+po) 

  • 1 døgn: dersom kirurgisk behandlet traumatisk tarmperforasjon, gastroduodenal perforasjon, akutt/gangrenøs appendicitt eller kolecystitt uten perforasjon, adekvat kildekontroll og kort symptomvarighet (12-24 timer) før operasjon.  
  • 4 døgn: etter oppnådd kirurgisk kildekontroll og god klinisk respons. 
  • 7 døgn: dersom samtidig bakteriemi utgående fra abdominalt fokus.
  • Min. 14 dager iv: etter siste negative blodkultur ved Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa eller sopp. Sjekk for disseminert infeksjon (endokarditt, abscesser, osteomyelitt etc).     
  • Behandlingssvikt: Vurder først manglende kildekontroll fremfor å forlenge/skifte antibiotika.

Generelle referanser