Organisasjon og utredning

Sist oppdatert: 26.09.2025
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Primærutredning knute i thyroidea 

Fastlegen vil inneha en viktig initial rolle i utredning av pasienter med knute i thyroidea. I tillegg til anamnese og klinisk undersøkelse, bør TSH-verdi være en del av den primære utredningen og ansees som essensielt når pas henvises videre til spesialist. Det samme gjelder pasienter som henvises med spørsmål om videre utredning av tilfeldige (ikke symptomgivende) funn ved bildediagnostikk.

Utredning av knute i thyroidea i spesialisthelsetjenesten 

Pasient med knute i thyroidea bør for videre avklaring henvises til spesialisthelsetjeneste.

Standardutredning innebærer:

  • Anamnese og klinisk undersøkelse
  • Blodprøver, fritt T4, TSH, anti-TPO
  • Ultralyd
  • Ultralydveiledet finnålscytologi

Thyroideascintigrafi er vanligvis ikke indisert ved utredning av thyroideaknuter. Thyroideascintigrafi med 99mTc-perteknetat vil dog være indisert hos pasienter med lav eller supprimert TSH for å utelukke hyperfungerende adenom for dermed å unngå unødvendig invasiv diagnostikk. Hyperfungerende og dermed scintigrafisk «varme» knuter er praktisk talt alltid benigne (follikulært adenom) og cytologisk undersøkelse er ikke indisert. En cytologi fra en autonom knute vil gjerne gi svar «follikulær neoplasi» (Bethesda kategori 4).

Knutediagnostikk er hovedsakelig organisert ved Bryst- og Endokrinkirurgiske avdelinger og inkluderer ultralydundersøkelse av thyroidea og mulighet for ultralydveiledet FNC som garanterer pasienten en rask og helhetlig avklaring. FNC bør alltid tas ultralydveiledet. Det er en fordel å ha en screener/cytolog til stede.

Klinisk beslutning om ev kontroll eller operasjon gjøres av kirurg og meddeles pasienten.

Pasienter med påvist thyroideakarsinom eller sterk mistanke bør henvises direkte til regionssykehus.

Sentre som håndterer thyroideakarsinom pasienter, skal å ha en multidisiplinær faggruppe (MDT) bestående av endokrinkirurg, radiolog, cytolog/patolog, endokrinolog, nukleærmedisiner, onkolog, øre-nese-hals lege og ev. thoraxkirurg. Det bør gjennomføres regelmessige multidisiplinære møter.

Ved påvist thyroideakarsinom er det ofte aktuelt med ytterligere undersøkelser for å kartlegge sykdommens utbredelse både lokalt og systemisk.

Med økende bruk av FDG-PET/CT i utredning og oppfølging av cancer generelt, blir et stadig økende antall pasienter henvist til knuteutredning som følge av et tilfeldig funn av en knute i thyroidea med økt opptak av FDG. Fokalt økt FDG-opptak i thyroidea forkommer som tilfeldig funn hos ca. 1.9% av pasienter undersøkt med FDG-PET for annen sykdom (Piek et al., 2021). Fokalt økt FDG-opptak vil hos ca. 1/3 av disse pasientene skyldes malignitet (oftest PTC). Pasientene bør henvises til sentre som håndterer thyroideakarsinom for videre vurdering. Indikasjon til diagnostikk og en ev behandling bør diskuteres i MDT. Prognosen bestemmes hovedsakelig av den til bunns liggende sykdommen som utløste undersøkelsen enn av mulig thyroideakarsinom. Ellers henvises for videre utredning til avsnitt 5.4.

Diffust økt FDG- opptak skyldes vanligvis thyroiditt, og med mindre slik tilstand er kjent bør pasientene utredes biokjemisk (s-FT4, s-FT3, s-TSH, s-anti-TPO og ev s-TRAS). En bør tenke på thyroiditt spesielt hvis pasienten får immunterapi.