Lungekreft er den nest hyppigste kreftform hos både menn (etter prostatakreft) og kvinner (etter brystkreft), og samlet sett den kreftformen som tar flest liv i Norge. I 2012 ble det i Norge tapt like mange leveår til lungekreft som til brystkreft, prostatakreft og tykktarmkreft sammenlagt.

Utredning fram til avklart diagnose og beslutning om behandlingsvalg tar ofte lang tid ved lungekreft, og sykdommen gir i tidlig fase lite symptomer. Det store flertall er røykere eller eksrøykere og mange av symptomene på lungekreft er ikke vesensforskjellig fra normale røykerelaterte plager. Det er like fullt viktig at utredningstid og tid til start av behandling er så kort som mulig.

Dette handlingsprogrammet er oppdatert i henhold til tilgjengelig litteratur, og andre lands retningslinjer er også benyttet som grunnlag for anbefalingene. Det norske handlingsprogrammet er vurdert sammen med de andre nordiske lands retningslinjer, og ble omtalt på følgende vis: «The Norwegian guidelines are developed and updated according to the most rigorous methodology and have so far been updated most frequently» (Christensen et al., 2017).

Det vises til følgende sentrale retningslinjer:

• Svenske retningslinjer (cancercentrum.se)
• Danske retningslinjer (lungecancer.dk)
• Andre europeiske retningslinjer:
  • European Society of Medical Oncology (esmo.org)
  • European Society of Thoracic Surgeons (ests.org)
  • Britiske retningslinjer (nice.org)
  • European Society for Radiotherapy and Oncology (stråleretningslinjer) (estro.org)
• Amerikanske retningslinjer:
  • National Comprehensive Cancer Centers (nccn.org)
  • American College of Chest Physicians (chestnet.org)

Kliniske studier kan være aktuelt for mange pasienter – informasjon om dette kan finnes på

• studieapp.no
• nlcg.no
• helsenorge.no
• clinicaltrials.gov

Revisjon januar 2026

Det er i fastlegekapitlet presisert at CT tas innen to uker når det foreligger klinisk mistanke om lungekreft (altså før henvisning til pakkeforløp). Karboplatin er nå foretrukket platinumpreparat ved alle lungekreft- og mesoteliomindikasjoner. FLAURA2-regimet (osimertinib + kjemoterapi) er foretrukket førstelinjebehandling for EGFR-positiv sykdom. Tislelizumab er inkludert blant aktuelle PD-1-hemmere i avansert sykdom. Pembrolizumab er innført som mulig adjuvant behandling etter kjemoterapi for opererte pasienter. Endobronkial brakyterapi tilbys ikke lenger i Norge. Kapitlet om nevroendokrine tumores er oppdatert.

Revisjoner i 2025

Revisjon september 2025

Nivolumab som perioperativ behandling for operert ikke-småcellet lungekreft, adjuvant osimertinib for stadium III NSCLC behandlet med kjemoradioterapi, amivantamab ved EGFR ekson 20-innsettingsmutasjoner og repotrektinib for ROS1-positiv sykdom er omtalt, etter at behandlingsmulighetene nå har positivt vedtak i Beslutningsforum.

Revisjon mai 2025

Pembrolizumab og durvalumab som perioperativ behandling for operert ikke-småcellet lungekreft, samt adjuvant durvalumab for ES-SCLC og LS-SCLC er omtalt, etter at behandlingsmulighetene nå har positivt vedtak i Beslutningsforum. Teksten omkring pakkeforløp er også justert i samsvar med revidert Diagnoseveileder. I tillegg er TNM 9 nå innført, og omtalt.

Revisjoner i 2024

Revisjon november 2024

Alektinib som adjuvant behandling for operert ALK-positiv lungekreft er omtalt, etter at behandlingsmuligheten nå har positivt vedtak i Beslutningsforum.

Revisjon oktober 2024

Selperkatinib som behandlingsalternativ for RET-positiv lungekreft er omtalt, etter at behandlingsmuligheten nå har positivt vedtak i Beslutningsforum. Monoterapi med atezolizumab hos NSCLC-pasienter som ikke er egnet for platinabasert kjemoterapi er også omtalt. Avsnittet om kontrollopplegg etter kurativ behandling er lett justert. I tillegg er det gjort enkelte korreksjoner og semantiske endringer.

Revisjon juni 2024

• Karboplatin som foretrukket platinumpreparat ved neoadjuvant behandling er presisert
• Alektinib som adjuvant behandling av ALK-positiv lungekreft er omtalt
• Omtale av osimertinib som konsoliderende behandling etter kjemoradioterapi ved EGFR-mutert NSCLC i stadium III
• Cemiplimab i kombinasjon med kjemoterapi som et førstelinjealternativ ved avansert PD-L1-positiv NSCLC uten mutasjoner er omtalt
• Studiedata på kombinasjonen kjemoterapi og osimertinib for EGFR-positiv NSCLC er kommentert
• Lorlatinib som førstelinjebehandling ved ALK-positiv sykdom anbefales nå
• Avregistreringen av RET-hemmeren pralsetinib er omtalt.
• Data på HER2-rettet behandling er omtalt
• Omtale av durvalumab som konsoliderende behandling etter kjemoradioterapi ved SCLC-LS
• I tillegg er det gjort en del mindre justeringer og semantiske korrigeringer

Revisjon mars 2024

• Epidemiologikapitlet er oppdatert
• Fastlegekapitlet er revidert ved at nytten av rtg toraks som første radiologiske undersøkelse er nedtonet
• Utredningskapitlet er totalrevidert, oppdatert og forenklet
• Omtale av neoadjuvant behandling av stadium II/III ikke-småcellet lungekreft med nivolumab og kjemoterapi er inkludert, etter at behandlingsmuligheten nå har positivt vedtak i Beslutningsforum.
• Behandlingsanbefaling ved progresjon på EGFR-rettet behandling er revidert, og inkluderer nå kjemoterapi i stedet for kjemoimmunterapi.
• Omtalen av behandling av oligometastaser er justert, med åpning for mer aggressiv behandling.
• Det er åpnet noe for behandling med zoledronsyre.
• Kapitlene om SCLC er gjennomgått og oppdatert.
• Diskusjonen omkring nytte av profylaktisk hjernebestråling ved SCLC er omarbeidet
• Omtalen av behandling av mesoteliom er lett revidert etter presentasjon av MARS2-datane som setter spørsmålstegn ved nytten av kirurgi.
• Viktigheten av adekvat stadiesetting ved Stokes krage og sentral okklusjon er poengtert
• Tekstlige endringer er utført gjennom hele handlingsprogrammet, og gamle referanser slettet og nye lagt til

Tidligere revisjoner

Tidligere versjoner av handlingsprogrammet hentes fra arkivet, og kan lastes ned som PDF.