Distale radiusfrakturer hos voksne

Oppdatert: 20.02.2026
Publisert dato: 20.02.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.7
Forfattere: Hege Framnes, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen, Camilla Berg, Svein Denis Moutte
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S52.5 Distal radiusfraktur.

Bakgrunn/generelt 

  • Utgjør ca. 20 % av alle brudd i Norge.
  • Man regner med at det er ca. 15.000 håndleddsbrudd hos voksne i Norge pr.år.
  • Kvinner over 50 år er mest utsatt.

Viktige moment og fallgruver  

  • Rereponering av brudd som glir har ingen hensikt.
  • Økt risiko for utvikling av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) ved stram gips. Pasienten som klager på stram gips skal derfor få time samme dag.

Skademekanisme og -anamnese 

  • Vanligste skademekanisme er fall på utstrakt hånd.

Inndeling 

Man bør angi om frakturen er

  • Ekstra- eller intraartikulær
  • Type feilstilling
  • Hvor bruddet er lokalisert.

 

Colles fraktur

Dorsal vinkling av distal fragmentet

Colles fraktur omfatter både ekstraartikulære frakturer og komminutte, intraartikulære frakturer

 

Smiths fraktur

Volar vinkling av distal fragmentet

Case courtesy of Mohammadtaghi Niknejad, Radiopaedia.org, rID: 94167

 

Volar Barton

Case courtesy of Frank Gaillard, Radiopaedia.org, rID: 23867

NB! Malalignement - lengdeaksen gjennom radius treffer ikke aksen gjennom håndrot, håndroten følger med det disloserte volare fragmentet

 

Dorsal Barton

Bildet er hentet fra Radiology Key

 

Sjåfør fraktur

NB! Sjåførfrakturer er ofte kombinert med skader i håndroten. Disse finner man bare når man leter etter dem.

 

Die punch fraktur

Bildediagnostikk 

Røntgen

  • Front
  • Sideprojeksjon.
  • Skråprojeksjoner - hvis man er usikker på om det foreligger et brudd kan skråprojeksjoner være aktuelt
  • Hvis det foreligger en dislosert fraktur bør det tas røntgen av motsatt side til sammenligning når man tar post rep. bilder.

 

CT

  • Lav terskel for CT ved intraartikulære brudd for å fange opp større trinndannelse i leddet som krever operativ behandling.
  • Ved høy alder eller manglende compliance får kanskje ikke trinndannelse på CT noe terapeutisk konsekvens.

 

Radial tilt/helning

  • Vinkelen til radius’ leddflate sett fra siden.
  • En linje tegnes langs hovedaksen i radius’ skaft. Deretter trekkes en linje som tangerer dorsale og volare kant av leddflaten.
  • Normalt heller denne vinkelen omtrent 10–12° volart i forhold til nøytralplan.
  • Dorsal vinkling

    • Den radiale tilten heller mot dorsal siden.
    • Eks. måler du 103 (77) grader er det 13 grader dorsal vinkling.

 

 

Radial inklinasjon

  • Er helningen av radiusleddflaten på frontbilde.
  • Det er ikke nødvendig å bruke tid på å måle eksakt radial inklinasjon.
  • For å kunne måle forkortning av radius og tap av inklinasjon må en ha motsatt håndledd til sammenligning.

 

Vurdering og behandling 

Konservativ behandling

  • Brudd som er udisloserte eller lite disloserte behandles i utgangspunktet med gips.
  • Udisloserte volare eller dorsale Barton fraktur samt proc. styl. radiifraktur (sjåførfraktur) kan gipses, disloserte må opereres.
  • Samtidig fraktur i proc.styloideus ulna

    • Påvirker normalt ikke valg av behandling

    • Unntak

      • Innbefatter fovea og samtidig er > 2 mm dislosert.

      • Bør opereres hvis ikke pasienten har høy alder eller lavt funksjonsnivå.

  • Ved behov for reponering nyttes bruddspalte-/hematomanestesi.
  • Gips
    • Det anlegges en gipslaske fra MCP-leddene til høyt på underarm.

    • Gipsen skal tillate fri bevegelse av albu og fingre

    • Det er viktig at tommelen ikke ligger "innslått".

    • Gipsetid 4 uker.

    • Ved uttalt palp.ømhet over frakturen ved gipsfjerning kan man vurdere ytterligere 2 uker i gips.

 

Unge pasienter

  • Alle ekstraartikulære brudd hos unge pasienter med godt bein, uten dorsal knusning, som lar seg reponere til god stilling kan forsøkes behandlet konservativt.
  • Radius bør være hektet helt på volart og det bør være volar helning eller nøytral stilling i sideplan.

 

 

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Operativ behandling bør vurderes ved tegn til instabilitet

  • > 10 grader dorsal vinkling av radius leddflate (fra 90° på lengdeaksen til radius).
  • Ulnar varians > 2 mm.
  • Intraartikulær trinndannelse > 2 mm.
  • Inkongruens i distale radioulnarledd.
  • Dorsal eller metafysær knusning.
  • Samtidig skade av distale ulna.
  • Smiths frakturer.
  • Skjæringsfrakturer som er delvis intraartikulære (sjåfør, volar og dorsal Barton).
  • Ved lavere funksjonskrav kan større feilstillinger aksepteres se flytskjema
  • De fleste pasienter kan sendes hjem i påvente av operasjon. NB! Ikke glem resept på smertestillende.
  • Kontakt ortoped hvis det er aktuelt med operasjon eller nærmere kartlegging av bruddet med CT.
  • NB! Alle disloserte brudd som skal opereres skal grovreponeres i bruddspalteanestesi og gipses i påvente av operasjon.

 

Innlegges akutt

  • Åpne brudd.
  • Vedvarende stor feilstilling etter reponering og gipsing med påvirket nevrologi eller sirkulasjon.
  • Pasienter med brudd etter høyenergitraume som er vanskelig å smertelindre.
  • Pasienter som på grunn av økt hjelpebehov ikke klarer seg hjemme.

Oppfølging 

Kontroll

  • 10–12 dager (med unntak av helt udisloserte stabile brudd, disse trenger ikke mellomkontroll)
    • Røntgen. 
      1. Uendret stilling -> Ny kontroll 4 uker
      2. Tap av stilling men akseptabel (svarer til feilstilling før reponering) ->  kontroll etter nye 5–7 dager (jfr flytskjema).
      3. Tap av stilling større enn akseptabel feilstilling (jfr grenser før reponering -> henvises for operasjon.
  • 4 uker sluttkontroll
    • Røntgen
    • Avgipsing
    • Fysio
  • Ved uttalt palp.ømhet over frakturen ved gipsfjerning kan man vurdere ytterligere 2 uker i gips.

Komplikasjoner 

Informasjon til pasienten 

  • Elevasjon av hånden.
  • Knytte og strekke i fingre for å redusere hevelse.
  • Ta kontakt ved gnag fra gips eller stram gips.
  • Radiograf gir pasienten med skriftlig info om gipsbehandling.
  • Alle pasienter over 50 år vil bli innkalt til beintetthetsmåling (ikke behov for henvisning , det "går automatisk").
  • Radiograf sender med skriftlig info om beintetthetsmåling.

Referanser  

  1. Metodebok i Ortopedisk kirurgi HUS.
  2. Alle skjematiske illustrasjoner av ulike typer radiusfrakturer er hentet fra Distal radius fracture; A study og occurrence, treaatment and complications, 1994, Leiv M.Hove og gjengitt med tillatelse fra Leiv Hove.