Serum
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer
Holdbarhet
Serum: 7 døgn
Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)
Feilkilder
Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Alkaliske fosfataser er en gruppe membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere ved pH-optimum 9-10. Alkaliske fosfataser finnes i mange celler, bl.a. i karendotel, tynntarmens slimhinne, nyretubuli, leverceller, i skjelett (osteoblaster) og i placenta (trofoblaster). Det er påvist flere isoenzymer, de fire viktigste er uspesifikk, tarm-, placenta- og placentaliknende alkaliske fosfataser. Det uspesifikke isoenzymet har tre isoformer, lever-, skjelett- og nyre-alkaliske fosfataser. ALP på osteoblaster deltar i osteogenese og kalsifisering. Ellers er enzymenes naturlige funksjon ukjent. Det aller meste av den alkaliske fosfataseaktiviteten som finnes i plasma, skyldes lever- og skjelett-isoformene. Hos barn og ungdom er aktiviteten av skjelett-isoformen høyere enn hos voksne. I voksen alder bidrar skjelett- og lever-isoformene med omtrent like mye til den totale aktiviteten i plasma. Ved kolestase øker syntesen av alkalisk fosfatase i leverceller som ligger inntil gallegangene, og noe av denne enzymmengden kommer over i blodet. Halveringstiden for alkaliske fosfataser i plasma er ca. 2 døgn for lever- og skjelett-isoformene, og ca. 7 døgn for placenta-alkalisk fosfatase. Tarm-alkalisk fosfatase er meget ustabil, og har en halveringstid på mindre enn 5 timer.
Felles for begge kjønn | |
0 - 14 dager | 80 - 245 U/L |
15 dager < 1 år |
120 - 465 U/L |
1 - 7 år |
125 - 380 U/L |
Jenter/kvinner |
|
8 - 10 år |
130 - 430 U/L |
11 - 12 år |
120 - 450 U/L |
13 - 14 år |
60- 350 U/L |
15 - 16 år |
50-200 U/L |
17 - 18 år |
40-140 U/L |
≥ 19 år |
35-115 U/L |
Gutter/menn | |
8 - 10 år | 125 - 395 U/L |
11 - 12 år |
140 - 455 U/L |
13 - 14 år |
135 - 500 U/L |
15 - 16 år |
80 - 430 U/L |
17 - 18 år |
55 - 220 U/L |
19 - 21 år |
45 - 150 U/L |
22 - 24 år |
45 - 130 U/L |
≥ 25 år |
35 - 115 U/L |
Kommentarer til referanseområdene
P-ALP viser en betydelig individuell aldersvariasjon avhengig av om pasienten er i vekst. De angitte referanseområdene vil derfor ikke alltid være relevante for den enkelte pasient. Personer over 60 år har opptil 1,5 ganger høyere nivåer enn yngre voksne. P-ALP stammer vanligvis fra leveren hos eldre menn og fra bein hos postmenopausale kvinner. Referanseområdet i svangerskapets 3. trimester kan settes til 30 – 250 U/L (isoenzymet fra placenta kommer over i blod). Hos enkelte personer, oftest med blodgruppe O eller B, øker aktiviteten med opp til 20 U/L 2 timer etter fettrike måltider.
Tilgjengelig på forespørsel
Svært høye verdier, over 3 ganger øvre referansegrense, sees ved intra- og særlig ved ekstra-hepatisk kolestase, osteitis deformans (Pagets disease of bone) og ved utbredte, osteoblastiske metastaser (for eksempel fra prostatacanser). Ekstrahepatisk kolestase gir ofte høyere verdier enn intrahepatisk. Flere tilfeller av forbigående betydelig hyperfosfatasemi er beskrevet hos små barn (< 3 år). Årsaken er ukjent. Fenomenet kan vare i uker til måneder, men er ikke erkjent sykdomstegn i seg selv.
Verdier opp til 3 ganger øvre referansegrense forekommer ved osteogent sarkom, renal osteodystrofi, primær hyperparatyreoidisme, rakitt og osteomalaci, frakturer under tilheling, alle slags leversykdom som romoppfyllende prosesser i lever, viral og kronisk hepatitt og infiltrerende sykdom i leveren; ved inflammatorisk tarmsykdom, hjertesvikt og enkelte canserformer som produserer alkaliske fosfataser.
Hvis årsaken til høy p-ALP er uklar, er det nyttig å vurdere p-GT, som oftest er høy hvis det dreier seg om leverlidelse, men normal ved sykdommer i skjelettet. Isoenzymbestemmelse har vi sjelden nytte av; men det kan være nyttig hvis økt p-ALP er eneste unormale funn hos en tilsynelatende frisk person eller hvis økningen er høyere enn ventet ut fra klinisk situasjon. Konstant høy p-ALP uten påvisbar sykdom i lever, skjelett eller tarm kan skyldes sirkulerende komplekser av alkaliske fosfataser og immunglobulin. En praksisrapport om rasjonell testing i BMJ 2013 beskriver en systematisk fremgangsmåte for å vurdere et isolert forhøyet p-ALP nivå hos en asymptomatisk pasient (1).
Lave verdier er et typisk funn hos pasienter med familiær hypofosfatasi (en sjelden, metabolisk defekt med hemmet mineralisering av bein, dvergvekst og prematur felling av melketenner), men kan også sees ved andre former for vekstretardasjon, er sett hos pasienter med underernæring, sink- og magnesiummangel, hos postmenopausale kvinner som får østrogenbehandling for osteoporose, hos pasienter med vitamin B12-mangel, hos pasienter med Wilsons sykdom og hos noen få pasienter med hypotyreose.
Feilkilder
Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-alkaliske fosfataser med opp til 50 U/L. Nivået kan øke opptil 6 % hvis prøven oppbevares 96 timer i romtemperatur.
For interaktive referansekurver, prøv gjerne Anylite, velg Dashboard, og søk "ALP". Velg Roche metode(r). Tilbakemeldinger til thomas.hundhausen@sshf.no