Calcium, fritt (ionisert)

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel

Prøven må ikke lufttilblandes. (Obs butterfly med luft i slangen).

Korken skal ikke tas av røret før analysering.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Prøverør fylles helt

Prøvebehandling

Eget serumrør med gel tas til denne analysen. Røret må fylles helt og ikke åpnes før analysering.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

Serum: 3 døgn

Feilkilder

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Se P-kalsium. Omkring 50 % av kalsium i plasma er fritt kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen. Alt kalsium i kroppen er ionisert, og bruk av uttrykket ”ionisert kalsium” er derfor feilaktig. Et riktigere uttrykk er ”fritt kalsium”, analogt med for eksempel fritt tyroksin. Den totale konsentrasjonen av kalsium i serum er ikke alltid et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, spesielt hos pasienter som har tilstander med endret konsentrasjon av P-albumin og/eller syre/base-forstyrrelser. Det er publisert flere ulike formler for å korrigere kalsium for avvikende konsentrasjon av albumin, men disse regnes som upålitelige (1) og har dårligere diagnostisk nøyaktighet for å diagnostisere kalsium-forstyrrelser enn ujustert total kalsium (2). Ved tilstander der total kalsium ikke kan forventes å være et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, må fritt kalsium måles i stedet, se indikasjoner.

Som regel måles pH i tillegg til konsentrasjonen av fritt kalsium. Dessuten beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi vi derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis vi er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør vi derfor anvende den beregnede verdien P-kalsium, fritt (pH 7,4). Dersom pasienten ikke har syre/base-forstyrrelser, er P-kalsium, fritt (pH 7,4) et brukbart uttrykk for den reelle b-kalsium, fritt. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle B-kalsium, fritt.

Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og eventuelt albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base-forstyrrelser, hypo- eller hyperalbuminemi, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pankreatitt. P-kalsium, fritt er også bedre enn P-kalsium, total ved spørsmål om hyper- eller hypoparatyreoidisme.

Tilgjengelig ved forespørsel

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: Se tolkning av P-kalsium.

Hypokalsemi med fritt kalsium 1,00-1,13 mmol/L betegnes som mild, verdier i området 0,80-0,99 som moderat, og verdier under 0,80 mmol/L som alvorlig hypokalsemi (5).

Hyperkalsemi med fritt kalsium 1,29-1,50 mmol/L betegnes som mild, verdier i området 1,51-1,70 mmol/L som moderat, og verdier i området 1,71-2.00 mmol/L som alvorlig hyperkalsemi. Verdier over 2 mmol/L betegnes som hyperkalsemisk krise (5).

Laveste verdi for P-kalsium, fritt som vi kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, og høyeste verdi er omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tåles bedre enn akutte.