Glukosebelastning

Pasientforberedelse

8-14 timers faste før utførelse (vann kan drikkes). De siste tre døgn før undersøkelsen bør pasienten ha inntatt normal kost (minimum 150 g karbohydrater per døgn), ha utvist normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk.

I ventetiden før totimersprøven skal tas må pasienten være i ro (sitte/ ligge) og ikke røyke. Pasienten kan ikke amme under belastningen.

Skal glukosebelastning utføres ved et sykehuslaboratorium, krever det timebestilling. Ring aktuelt laboratorium for avtale. Utføres kun på pasienter over 15 år.

Prøvemateriale

• Serum
• Li-heparinplasma kan benyttes når undersøkelsen utføres på sykehuset

Prøvetaking

Ved utførelse i primærhelsetjenesten kan veiledning fra Noklus (1) benyttes.

Glukosebelastning Informasjon til pasient

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i 30 minutter og sentrifugeres straks deretter.

Prøverørene merkes med strekkodeetikett/pas.ID påført respektive prøvetakingsklokkeslett.

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Li- Heparinplasma kan benyttes internt ved sykehuset. Prøvene sentrifugeres og analyseres direkte etter prøvetaking.

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Utføres

Prøvetaking etter avtale: Hverdager

Analysering: alle dager

Ved glukosebelastning tilføres glukose til en pasient under standardiserte forhold. Glukosekonsentrasjonen i plasma måles før og etter glukoseinntaket.

Glukosebelastning utføres først og fremst for å avdekke svangerskapsdiabetes hos gravide i definerte risikogrupper (2). Den kan også være aktuell å utføre hos ikke gravide når endret erytrocytt-omsetning gjør at HbA1c-måling ikke kan brukes til diabetesdiagnostikk (3).

Diabetes mellitus er usannsynlig og glukosebelastning unødvendig hvis ikke-fastende glukose i venøst plasma hos ikke-gravide er < 5,6 mmol/L.

Diabetes hos barn debuterer ofte med svært høye blodglukoseverdier og alvorlige symptomer som ved svær glukosuri og ketonuri. Hos de fleste barn blir diagnosen bekreftet uten forsinkelser ved blodglukosemåling, og behandling starter umiddelbart. Glukosebelastning i slike situasjoner er verken nødvendig eller ønskelig.

Her benyttes bare beslutningsgrenser (se under Tolkning)

Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes mellitus kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grenser før diagnosen stilles.

Pasienter med redusert glukosetoleranse og/eller forhøyet fastende glukose har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved tyreotoksikose, Cushings syndrom, akromegali, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom.