Pulled elbow

Sist oppdatert: 17.06.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S53.0 Dislokasjon av caput radii.

Bakgrunn/generelt 

  • Caput radi subluksasjon. Også kjent som «pulled elbow», «nursemaids elbow» eller «annular ligament displacement».
  • Årlig insidens er rundt 1 % for barn i alderen 1–5 år og av disse er 80 % i alderen 1–3 år.
  • Ved alder over 5 år vil det gjerne foreligge historikk på tidligere subluksasjoner.
  • Ved alder under 6 måneder kan barnet f.eks ha «rullet rundt i sengen» og dermed fanget armen under egen kropp med påfølgende longitudinell traksjon.
  • Tilstanden er hyppigere i venstre enn i høyre arm (3:2) og vanligere hos jenter enn hos gutter (3:2)

Viktige moment og fallgruver 

  • Ved atypisk anamnese, fall og/eller stor skadeenergi skal skjelettskade utelukkes før reponeringsforsøk.
  • Tilstedeværelse av misfarging og/eller stor hevelse taler mot diagnosen.

Skademekanisme og anamnese 

  • Typisk anamnese er aksialt drag av underarm/hånd i lengderetning.
  • Det kan også oppstå ved fall, lekeslossing, bryting, svinging etter armene og av/påkledning. De minste barna kan gjerne pådra seg pulled elbow ved rulling i sengen.
  • Foresatte kan fortelle om gråting/uttrykk for smerte når skaden oppstår, men rask bedring hvorpå barnet kun bruker frisk arm.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Barnet kommer gjerne med affisert albue i lett flektert og underarm i pronert stilling. Man kan også få inntrykk av at underarm henger bevegelsesløst ned langs siden.
  • Barnet kan oppgi noe diffuse smerter fra håndledd, underarm og skulder. Det foreligger vanligvis ingen hevelse.
  • Ved bevegelse i underarm og albue gir barnet uttrykk for smerte.

Bildediagnostikk 

  • Kun aktuelt ved usikkerhet om diagnose.
  • Pulled elbow er ikke synlig på røntgen.

Vurdering og behandling 

Reponering

Barnet sitter på fanget til foresatte. Det kan være lurt å informere foreldre om at barnet kan komme til å skrike/gråte.

 

Det finnes flere metoder. Hyperpronasjonsmetoden er førstevalg og har vist høyere suksessrate ved førstegangsforsøk.

 

  • Hyperpronasjonsmetoden. Støtt albue og legg lett press med tommel mot caput radii. Grip distale håndledd/hånd og hyperproner.
  • Supinasjons- og fleksjonsmetoden. Støtt albue og legg press med en finger mot caput radi. Grip distale håndledd/hånd og dra lett i lengderetning. Med opprettholdt drag utføres full supinasjon og full fleksjon i en bevegelse.

 

Et klikk kan ofte høres eller kjennes ved vellykket reponering. Hent leker og la barn og foresatte leke i fred i noen minutter. Motiveres til bruk av reponert arm.

 

Etter reponering

Etter vellykket reponering informeres foreldre. Omsorgspersoner bør være oppmerksom på at aksialt drag kan forårsake tilstanden. Barnet styrer selv bruk av armen.

 

Etter mislykket reponering

Etter 2–3 forsøk uten vellykket resultat bør man revurdere diagnosen og røntgen bør vurderes.

 

Dersom negativt røntgen og diagnosen opprettholdes reiser barnet hjem. Mange blir symptomfrie ila få dager. Barnet skal ha regelmessig smertelindring (ibuprofen eller paracetamol) frem til armen er i normal bruk. Dersom armen ikke spontant er i normal bruk innen 3 døgn skal pasienten undersøkes på nytt, smertelindring bør da gis 1 time før ankomst.

 

Reponering av pulled elbow

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Ingen.

Oppfølging 

Ingen.

Komplikasjoner 

Gjentatte subluksasjoner. Residiv sjelden etter 5 års alder.