Kortisol

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon eller binyrebarkinsuffisiens. Utredning av enzymdefekt i steroidsyntesen hos barn.

Bestemmelse av kortisol i serum gjøres også i forbindelse med stimulasjons- og suppresjonstester. I tillegg til måling av s-kortisol er bestemmelse av fritt kortisol i urin og spytt av stor verdi, spesielt ved diagnose av binyrebarkhyperfunksjon, se Kortisol, urin og Kortisol, spytt.

P.g.a. døgnvariasjon bør tidspunktet for prøvetagning standardiseres og påføres rekvisisjonen. Anbefalte prøvetidspunkt for kartlegging er måling av kortisol i plasma kl. 08 og 20.

Pasientforberedelse

Unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Syntetiske steroider skal seponeres senest 12 timer før prøvetaking.

Prøvetaking

Serum, heparin-plasma og annet biologisk materialet.

Kortisol kl 08

Kortisol kl 20

Standardkommentar: Barn har døgnvariasjon fra 1 mnd alder. Hos voksne er kveldsverdien kl 18-20 < 50 % av morgenverdien kl 07-09.

Kommentarer til referanseområdene

Konsentrasjonen av kortisol i serum viser en døgnvariasjon, høyest om morgenen og lavest om natten. I tillegg sees hurtige, til dels betydelige, spontane kortisoltopper i løpet av døgnet.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Hormonlaboratoriet analyserer kortisol i serum med en annen metode (LC-MS/MS), se Kortisol i serum (LC-MS/MS)

Rutine, mandag - fredag

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Kortisol er det viktigste glukokortikoidhormon hos mennesket. Det dannes normalt 30-90 mmol kortisol i binyrebarkens zona fasciculata og zona reticularis per dag. Utskillelsen styres av hypofyseforlappen via adrenokortikotropt hormon (ACTH). Ca. 90% av kortisol i blodet er bundet til plasmaproteiner, i første rekke kortikosteroid bindende globulin (CBG), også kalt transkortin, mens ca. 8% er bundet til albumin og 1-2% er fritt. Fritt kortisol er den biologisk aktive fraksjonen. Kortisols effekter i organismen er mange, bl.a. økt glykogenolyse og glukoneogenese i leveren og økt glukosekonsentrasjon i blodet, økt proteinnedbryting, hemmet opptak av aminosyrer og redusert proteinsyntese i perifere vev som muskulatur, hud og skjelett. Spesielt bør nevnes kortisols betydning for kroppens reaksjoner på stress. I høye konsentrasjoner har kortisol en rekke andre effekter på organismen, bl.a. endret fettfordeling, anti-inflammatorisk, immunsuppressiv og anti-allergisk effekt. Se også Kortisol, spytt og Kortisol, urin som utføres av Avdeling for medisinsk biokjemi, Hormonlaboratoriet.

Høye verdier opptrer ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom), samt ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom; se Nasjonal veileder i endokrinologi: Cushings syndrom) eller ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon. Ulike former for «stress kan være årsak til kortisoløkning i serum, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger. Graviditet og østrogener (for eksempel bruk av P-pille) øker konsentrasjonen av transkortin (CBG) i plasma og dermed totalkonsentrasjonen av kortisol.

Lave verdier sees ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom; se Nasjonal veileder i endokrinologi: Binyrebarksvikt), kongenital adrenal hyperplasi (se Nasjonal veileder i endokrinologi, CAH), hypofysesvikt (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Hypofysesvikt) og ved bruk av syntetiske glukokortikoider (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Glukokortikoidindusert binyrebarksvikt). Pasienter kan ha normalt kortisolnivå i serum og likevel ha partiell binyrebarksvikt eller hypofysesvikt. Ved berettiget klinisk mistanke bør en stimulasjonstest utføres.

Analysen av kortisol er en heterogen, konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter et polyklonalt kortisol-spesifikt antistoff (fra sau) og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for høy kortisol-konsentrasjon analysert med heterogen, konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 30 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Kortisol i serum (LC-MS/MS)

Kortisol, spytt

Kortisol, urin