Hormonanalyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2

Kortisol i spytt

Sist oppdatert: 13.07.2021
Forfatter: Sandra R. Dahl
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Akkreditert: TEST 099
Versjon: 1.0
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Synonym 

11β, 17α, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F

Indikasjon 

Utredning av hyperkortisolisme (Cushings syndrom).

Prøvematerialet 

Spytt: 0,5 ml

Prøvetakingsrutiner 

Spyttsamlingen må skje om kvelden mellom kl. 21.00-23.00.

Samling av spyttprøver gjøres med Salivette med syntetisk tampong (blå salivette).

Et lite antall blå salivette og detaljert prosedyre for prøvetaking kan rekvireres fra laboratoriet.

 

For pasienter: se detaljert prøvetakningsprosedyre: Samling av spyttprøver med Salivette.

Tidspunkt for prøvetakingen må oppgis både på rekvisisjonen og på prøveglasset.

Referanseområder 

Referansegrenser for begge kjønn, > 20 år:
kl. 07.00-09.00: < 22 nmol/l
kl. 21.00-23.00: < 2,8 nmol/l eller < 50 % av morgenverdi

 

Barn fra ca. 1 mnd alder ser ut til å ha døgnvariasjon av kortisol (Ivars et al. 2015).

Bakgrunn og tolkning 

Kortisol i spytt er en sensitiv test på hyperkortisolisme (Cushings syndrom).


Kortisol sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende globulin, CBG (∼80 %), albumin (∼14 %) og i fri form (∼4-5 %). Kortisol i serum er et mål på den totale konsentrasjonen. Når konsentrasjonen av CBG øker (graviditet, østrogenbruk), øker også den totale konsentrasjonen av kortisol, mens den frie, biologisk aktive konsentrasjonen ikke endres. Det er derfor ønskelig med et godt mål på fritt kortisol. I spyttkjertlene diffunderer kortisol, som er fettløselig, gjennom kjertelcellenes membran til spyttet i kjertelhulrommet. Derfor er konsentrasjonen av kortisol i spytt et mål på fritt kortisol i plasma. Konsentrasjonsratio spytt/serum er ca. 1/50.

 

Studier (Findling & Raff (2006); Løvås & Husebye (2007)) viser at spyttsamling kl. 23.00 etter en times hvile er optimalt for diagnose av hyperkortisolisme og derfor er analyse av kortisol i spytt førstevalg ved utredning av mistenkt hyperkortisolisme. Ved klinisk mistanke om hyperkortisolisme og forhøyet konsentrasjon av kortisol i spytt, i to uavhengige prøver, anbefales det videre analyse av kortisol i døgnurin og/eller enkel deksametason suppresjonstest. (ACTH i morgenprøve kan også måles for å skille mellom ACTH-uavhengig og ACTH-avhengig hyperkortisolisme).

Kortisol i spytt hos barn

Hvilke referanseintervaller som skal brukes for kortisol i spytt hos barn og hvor gamle barn er når døgnvariasjon i kortisol etableres, er omdiskutert.

 

Tollenaar et al (2010) analyserte spyttkortisol hos 300 barn < 1 år. Prøvene ble samlet inn mellom kl. 10.00-12.00. Man fant der fallende konsentrasjon av kortisol i spytt første leveår (Immunoassay metode), muligens avhengig av søvnlengde og matinntak, og det var stor intra-individuell variasjon .

 

Ivars et al (2015) fulgte 130 friske spedbarn fra fødsel og i 12 måneder, og samlet inn spyttprøver kl. 07.30-09.30, kl. 10.00-12.00 og kl. 19.30-21.30 to påfølgende dager, hver måned. På gruppenivå fant man at døgnvariasjonen (et fall fra morgen- til kveldsprøve på minst 20 %) var tilstede allerede fra spedbarna var 1 måned gamle. Det var store individuelle forskjeller.

Følgende verdier er oppgitt for barn < 1 år (kvartiler, immunassay metode):

 

Alder Q1-Q3 kl. 07.30-09.30 Q1-Q3 kl. 10.00-12.00 Q1-Q3 kl. 19.30-21.30
0 mnd 2,8-8,2 3,7-8,6 2,1-5,7
1 mnd 3,7-9,8 2,8-6,8 1,9-4,8
2 mnd 3,9-9,8 3,4-7,3 1,7-4,9
3 mnd 4,2-11,9 4,1-8,5 1,9-5,9
4 mnd

5,7-13,5

3,7-9,0 1,5-4,4
5 mnd 5,0-13,8 3,5-8,6 1,3-6,2
6 mnd 6,2-14,9 3,9-8,8 1,3-5,0
7 mnd 5,0-14,6 3,6-8,1 1,4-4,2
8 mnd 5,6-14,2 3,5-10,6 1,4-4,3
9 mnd 6,0-14,8 3,6-9,9 1,2-5,2
10 mnd 6,1-14,2 3,7-8,9 1,3-5,6
11 mnd 6,9-17,1 3,4-9,7 1,2-5,6
12 mnd 5,9-14,4 3,1-8,6 1,1-4,2

Biologisk variasjon 

Døgnvariasjon, stress

Metodens måleområde 

0,5 -1000 nmol/l

Analysemetode 

Forbehandling

Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).

 

Prinsipp

Væskekromatografi tandem-massespektrometri (LC-MS/MS)

 

Metode

Kortisol separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

 

Referansepreparat

Kortisol (sertifisert referansemateriale)

 

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk august 2019.

 

Molar masse

363,20 g/mol

 

Utføres

Vanligvis 1 gang i uken

Interferens 

Blodtilblanding er en feilkilde, fordi det fører til forhøyede kortisolkonsentrasjoner i spytt. Det er derfor helt avgjørende at prøven er fri for blodtilblanding. Det bør gå minimum 60 minutter etter et måltid, drikke, tannpuss eller bruk av tannpirker før spyttprøven samles. Blødning fra tannkjøtt fører til falsk forhøyet konsentrasjon av kortisol i spytt. Prøver med blodtilblanding vil ikke bli analysert. Unngå også stor fysisk aktivitet og røyking.

 

Ved bruk av kortisonsalver eller kremer må ansikt og hender vaskes grundig før bruk av salivette.
Enkelte naturpreparater inneholder binyrebarkekstrakt. Inntak av slike preparater før spyttsamling vil kunne gi falskt forhøyde verdier.


Lakris, grapefrukt juice, snus og annen tobakk gir også forhøyde verdier og må unngås døgnet før spyttsamling.

 

Se ytterligere informasjon i detaljert prøvetakningsprosedyre: Samling av spyttprøver med Salivette

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Hormonlaboratoriet Haukeland / Mayo klinikken

 

Findling & Raff (2006), Clinical review: cushings syndrome: Important issues in diagnosis and management, J Clin Endocrinol Metab, 91, 3746-3753 DOI: 10.1210/jc.2006-0997

 

Ivars et al. (2015), Development of Salivary Cortisol Circadian Rhytm and Reference Intervals in Full-term infants, PloS ONE, 10(6), e129502 DOI: 10.1371/journal.pone.0129502

 

Kiess et al. (1995), Salivary Cortisol Levels throughout Childhood and Adolescence: Relation with Age, Pubertal Stage, and Weight, Ped Res, 37, 502-506 DOI: 10.1203/00006450-199504000-00020

 

Løvås & Husebye (2007), Kortisol i spytt ved sykdom i binyrene, Tidsskr Nor Lægeforen, 127, 730-732

 

Tollenaar et al. (2010), Cortisol in the first year of life: Normative values and intra-individual variability, Early Human Development, 86, 13-16 DOI: 10.1016/j.earlhumdev.2009.12.003

Fant du det du lette etter?
Ja
Nei
Så bra. Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med.
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send
Kan du fortelle oss hva du var ute etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send