Prolaktin i serum, Hormonlaboratoriet

PRL

Utredning av infertilitet, mensturasjonsforstyrrelser og prolaktin produserende hypofyseadenomer.

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Pasienten må ha vært våken minst 2 timer før prøvetaking fordi prolaktin kan ha en dobling av konsentrasjonen om natten. Prøvetaking av innlagte må ta hensyn til denne døgnvariasjonen. Tidspunkt for prøvetaking i løpet av dagen synes uvesentlig.

Referanseområdet gjelder for pasienter som har vært våkne minst 2 timer.

Forhøyede konsentrasjoner sees først og fremst ved prolaktinproduserende hypofyseadenomer. Medikamenter med antidopamineffekt (psykofarmaka, antidepressiva, antiemetika, verapamil og opioider) gir forhøyede konsentrasjoner, vanligvis i området 1000-3000 mIU/l . Også p-piller, midtsyklus, graviditet, amming, hypotyreose, PCOS, nyresvikt, leversvikt og stress kan gi lett forhøyede verdier.

Makroprolaktin: Prolaktin kan forekomme i forskjellige molekylære former. De mest aktuelle er en homodimer av prolaktin eller en heterodimer hvor prolaktin er bundet til ulike bindeproteiner. Disse stormolekylære formene av prolaktin synes å ha mindre biologisk aktivitet enn vanlig prolaktin. En av formene for makroprolaktin er et kompleks mellom prolaktin og et antistoff rettet mot prolaktin. Hos friske finnes dette komplekset hos én av ca. 700 personer.

Prolaktinkonsentrasjonene hos pasienter med hyperprolaktinemi som skyldes store mengder prolaktin-IgG-kompleks, er i området fra lett forhøyet opptil 10.000 mIU/l. De fleste ligger i området 2000-6000 mIU/l. Det vil si at de kan ha prolaktinkonsentrasjon som man normalt vil forvente å se hos pasienter med sikre prolaktinomer. Laboratoriet har etablert en screeningmetode for å påvise forekomsten av prolaktin-IgG-kompleks. I alle sera med prolaktinkonsentrasjon 800-10.000 mIU/l blir det utført polyetylenglykol (PEG) presipitering av IgG og re-analyse av prolaktin. Sera der det gjennfinnes mindre en 50% prolaktin etter PEG felling svares ut som positiv for makroprolaktin (prolaktin-IgG-kompleks). Dersom svaret på prolaktin endres etter justering for makroprolaktin oppgis det i svarrapporten. Ved påvisning av makroprolaktin sendes ny svarrapport ca. 14 dager etter det opprinnelige svaret.

Den kliniske betydningen av prolaktin-IgG-komplekset er uklar. Det er viktig å være klar over at hyperprolaktinemi foruten fysiologiske og farmakologiske årsaker, kan skyldes isoformer av prolaktin. Det må være pasientenes symptomer og ikke den målte prolaktinkonsentrasjonen som må være grunnlaget for eventuell medikamentell behandling av hyperprolaktinemi.

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

CV_I: 29,5 %, CV_G: 43,0 %, se Biological variation database.

Døgnvariasjon, stress, graviditet, amming

1,00-10000 mIU/l

Prøver med konsentrasjon > 10000 mIU/l fortynnes. Dette vil gi et maksimalt tillegg til presisjonen på 0,4 %.

Forbehandling

Ingen. Ved bestemmelse av makroprolaktin: PEG felling.

Prinsipp

Ikke kompetitiv elektrokjemiluminescensimmunoassay (ECLIA)

Metode

Merket reagens er et ruteniummerket monoklonalt antistoff mot prolaktin. Catcher-antistoffet er et monoklonalt, biotinmerket antistoff mot prolaktin som bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.

Referansepreparat

WHO 3. internasjonale prolaktin standard, 84/500

Leverandør/instrument

Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i november 2017.

Molar masse

ca. 23 000 g/mol

Utføres

Vanligvis daglig

Antiserum kryssreaksjon

Annen interferens

Makroprolaktin.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav prolaktin konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

Antistoffer mot ruthenium eller streptavidin kan gi falskt for lav prolaktin konsentrasjon.

Hemolytiske, ikteriske og lipemiske sera interfererer ikke i analysen.

Gonader - kjønnshormoner

Hypofyse

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Nasjonal Veileder i Endokrinologi