Testosteron

Pasientforberedelse
På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

Feilkilder

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Kristiansand
• Medisinsk biokjemi, Arendal

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres hverdager

Hos voksne menn produseres omkring 90% av kroppens testosteron i testiklenes Leydig-celler. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25%) og kortikosteroider i binyrene (25%). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) vha. enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol, som formidler de biologiske virkningene. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnskarakterer, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til seksualhormonbindende globulin, SHBG (menn ca 45 %, kvinner ca 80 %) og løsere bundet til albumin. Kun ca 2% er fritt og dermed biologisk aktivt.

Hos menn kun ved klinisk mistanke om testosteronmangel og ved infertilitet. Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og anti-androgener. Hos kvinner ved klinisk mistanke om hyperandrogenisme (hirsutisme, virilisering) og ved utredning av polycystisk ovariesyndrom, PCOS (menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet).

Prøver fra kvinner sendes pt til OUS, hormonlaboratoriet på grunn av mulighet for overestimering av nivå ved lav konsentrasjon.

Barn

Referanseområde fra Hormonlaboratoriet, Aker, april 2018. LC-MS/MS metode.

Kommentarer til referanseområdene
Angitt referanseområde gjelder total-testosteron (fritt og bundet). Med LC-MS/MS metode måles oftest lavere verdier sammenliknet med automatiserte immunologiske metoder. Gutter har lave verdier av testosteron i blodet unntatt fra fødsel til ca 6 mnd. alder. I løpet av puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos menn faller serumkonsentrasjonen gradvis etter 40 års alder, men med store individuelle forskjeller. Testosteron viser døgnvariasjon og nivået faller opp til 30 % ila dagen. Kvinner har høyere verdier i svangerskapet.

Hos menn der tesosteronkonsentrasjonen gir mistanke om testosteronmangel bør også FSH og LH måles. Testosteron bør vurderes sammen med SHBG hos kvinner og hos menn med avvikende testosteronkonsentrasjon. En rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Overvektige menn har lavere SHBG- og og dermed testosteron-konsentrasjon enn normalvektige menn. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron. Fri testosteron indeks er indirekte, grovt mål på konsentrasjonen av fritt testosteron og kan beregnes slik: testosteron (nmol/l) x 10 / SHBG (nmol/l). Eksempel på forventede verdier hos kvinner: 0,1-0,3, menn 20-39 år: 2,4 - 11,8, menn 40-64 år: 1,5 - 7,3 (tall fra Hormonlaboratoriet, OUS Aker, mai 2018). For SSHF (immunkjemisk metode, 2,5 - 97,5-persentiler) gjelder følgende: menn 20-25 år: 3,5 - 11,6; menn 26-39 år: 3,0 - 9,2; menn 40-59 år: 2,3 - 7,4; menn >59 år: 1,7 - 5,4.

Høye verdier kan sees ved tidlig pubertet og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron eller hCG. Hos menn kan det sees ved testosteron og eller hCG produserende tumores. Hos kvinner kan høye verdier sees ved PCOS, hyperthecose, androgenproduserende svulster i ovarier eller binyrer, konginetal adrenal hyperplasi (CAH) og ved Cushing syndrom. Konsentrasjoner mer enn to ganger øvre referanseområde kan gi mistanke om androgenproduserende tumor.

Lave verdier hos menn sees ved hypogonadisme pga sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved svære fysiske anstrengelser. det sees også ved bruk av anabole steroider som ikke medmåles i testosteronassay.

Feilkilder: Immunoassay er mest utsatt for interferens, og dette er årsaken til at det måles lavere verdier ved LC-MS/MS metoder. Interferensen varierer i enkeltprøver men har kun betydning i lavt måleområde. Ved forhøyede verdier hos kvinner og barn bør derfor prøven reanalyseres med LC MS/MS eller reanalysers etter eterekstrasjon.

Tilgjengelig ved forespørsel