Patellaluksasjon

17.06.2024Versjon 1.3Forfatter: Sigrid Danbolt Svalastog, Hege Framnes Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen,

Diagnosekode 

S83.0 Dislokasjon av kneskål (patella)

Bakgrunn/generelt 

  • Vanlig skade hos ungdommer og unge voksne som er fysisk aktive.
  • Hyppigere hos kvinner.
  • Patella lukserer lateralt pga. drag fra quadriceps.

  • Det mediale patellofemorale ligamentet (MPFL) kan rupturere sammen med fibre fra m. vastus medialis ved luksasjon av patella.

  • De fleste patellaluksasjoner reponerest spontant.

  • Størst fare for reluksasjon ved samtidig vektbelastning, fleksjon og valgisering/innadrotasjon i kneet.

 

Stabiliseringen av patella er kompleks og består av flere komponenter (Hensler et al. 2014)

  • ved 0–30°: I denne stillingen står MPFL for 90 % av stabiliteten (definert som passiv stabilitet). Båndet er mest stramt i ekstensjon og blir gradvis slakket ved økt fleksjon.
  • ved 30–60°: I denne stillingen er trochlea gropa hovedstabilisatoren (definert som beinstabilitet).
  • frå 60°: Først fra denne stillingen er m. vastus medialis obliquus hovedstabilisator (definert som dynamisk stabilitet).

Viktige moment og fallgruver 

  • Osteochondrale skader har blitt påvist hos ca. 25 % i studie i USA. Dette er ikke noe en nødvendigvis vil se på røntgen, henvis derfor alltid til MR ved førstegangsluksasjon.
  • Sjekk aktiv strekkeevne mtp skade på strekkeapparatet!

Skademekanisme og -anamnese 

  • Direkte traume med fleksjon og valgusstress.
  • Kan også skje spontant ved en liten vridningsbevegelse eller ved minimalt traume.
  • Grad av energi når skaden inntreffer sier noe om predisposisjon. Lite eller ingen traume taler for at pasienten har predisponerende anatomiske forhold.
  • pasienten forteller ofte at "kneet gikk ut av ledd".

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Dersom patella ikke har reponert spontant kan en se og kjenne at patella ligger lateralt, kneet er lett flektert.
  • Som regel er det hemartros pga.ruptur av mediale strukturer.
  • Smerter og palpasjonsømhet medialt for patella.
  • Innskrenket bevegelse er vanlig pga. blod i leddet.
  • Sjekk aktiv strekkeevne da det kan være skade på strekkeapparatet (quadricepsruptur, patellarseneruptur, Sleeve-fraktur (barn)).
  • Apprehensiontest er positiv dvs. avvergereaksjon ved forsøk på å skyve patella forsiktig lateralt når kneet er lett flektert. Apprehension test gjøres kun hvis man er usikker på diagnosen.

Bildediagnostikk 

  • Røntgen kne og patella "skyline".
  • Se etter avslåtte osteochondrale biter - frie legemer.
  • Avslåtte osteochondrale biter kommer fra patellas underside og/eller laterale femurkondyl.
  • Grunnet fare for osteochondral skade som kan være vanskelig å se på rtg skal pasienten henvises til akutt MR ved førstegangsluksasjon.
  • En kan også se avulsjonsfraktur av feste for MPFL fra patellas mediale rand.

Vurdering og behandling 

  • Patella reponerest ved å strekke kneet forsiktig ut med et lett press lateralt på patella.
  • Kompresjonsbandasje og nedkjøling etter reponering for å redusere hevelse.
  • Henvise til MR akutt dersom 1. gangsluksasjon. MR må taes innen få dagar.
  • MR kne av barn < 10 år skal utføres på Haukeland og MR må da bestilles av ortoped.
  • Bevegelse og belastning til smertegrense.
  • Avlaste med krykker etter behov.
  • Forsøke å normalisere gangmønster og funksjon.
  • Unngå valgisering av kneet de første ukene; OBS på aktiviteter som å reise/sette seg, inn/ut av seng og trappegange da en har størst fare for reluksasjon ved samtidig vektbelastning, fleksjon og valgisering/innadrotasjon i kneet.
  • fokus på å gjenvinne full ekstensjon.

 

Hos barn som er svært smertepåvirket kan det vere aktuelt med akutt innleggelse.

 

Obs på unge pasienter som fort kan utvikle manglende kontakt med quadriceps. Pasienten vil

da ha redusert evne til å voluntær aktivering av quadriceps. De har ofte gange med stivt kne (eller de "sleper" benet etter seg) og løfter beinet passivt opp på benken ved hjelp av det andre beinet. For å unngå at disse pasientene går lenge uten å aktivere quadriceps, er det viktig at de kommer raskt i gang med fysioterapi.

 

Behandling dersom påvist(e) avslåtte bit(er)

Osteochondrale fragment bør fikserest innen en uke dersom fiksasjon er mulig. Dette er fordi løse biter har tendens til å svelle dersom de blir liggende lengre, noe som vanskeliggjør anatomisk refiksasjon. Mindre biter kan fjernes. Større biter vurderes for fjerning eller fiksering utifra lokalisasjon, pasientens alder og predisponerende faktorer. Isolerte, knapt dislokerte avulsjoner fra mediale kant av patella ses ikke på som frie legemer, og det er sjelden indikasjon for fiksasjon av disse.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

  • Ved funn av fritt legeme på rtg. kontakt OT forvakt.Vurder akutt innleggelse hos barn .
  • Henvis til MR innen 3 dager dersom førstegangsluksasjon. Lege ved SKOT må avtale MR time direkte med Evidia alternativt bestille MR på HUS. Henvis samtidig via gul lapp til knegruppen med info om at MR er rekvirert. Pasienten settes likevel opp til kontroll her etter 1 uke.
  • Ved funn av fritt legeme på MR send gul lapp til Orto Hau Kne Henvisning.
  • Det er vanligvis ikke indikasjon for stabiliserende kirurgi i akuttfasen.
  • Ved gjentatte patellaluksasjoner send sekundærhenvisning til OT eller henvis til Haraldsplass.

Oppfølging 

  • Alle pasienter, uavhengig av om MR ble rekvirert akutt eller ei, settes opp til klinisk kontroll på Skadepoliklinikken etter 1 uke da det kun er et fåtall som har behov for akutt operasjon. Flertallet skal følges opp på Skadepoliklinikken.
  • Send pasienten opp til fysio ved kontroll. Dersom funn på MR tilsier at pas skal henvises OT er det likevel viktig med fysioterapi i påvente av ev. videre tiltak. Fokus på kontakt med quadricepsmuskulatur, økende fleksjon og normalisering av gangmønster.

Komplikasjoner 

  • Residivfaren etter førstegangsluksasjon er angitt å være opptil 40 %. Immobilisering med gips eller ortose påvirker ikke residivrisikoen.
  • Fleksjonskontraktur i kne. Viktig å komme raskt i gang med opptrening for å hindre dette.
  • Postraumatisk artrose

Kilder 

  1. ortohus.no ( som også har brukt artikkelen https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3511801/)
  2. metodebok (Hammer/Randsborg)
  3. fysioterapeutane sin metodebok
  4. up to date